Hovedutfordringen i sjømatindustrien i dagens Russland er lav effektivitet ved bruk av egne akvatiske biologiske ressurser både når det gjelder utvikling av sjømatindustri og -eksport. Som et resultat av dette ble den totale fiskefangsten bare i 2016 redusert med 38 prosent sammenlignet med 2015. Slike strukturelle problemer er en viktig faktor som på mellomlang sikt kan føre til at den russiske regjeringen får behov for å løfte restriksjonene på import av norsk fisk, som for eksempel sild, lodde eller makrell.
De økonomiske realitetene fram mot 2030 kan være i stand til å oppveie for de handelspolitiske begrensningene skapt i kriseåret 2014. Dersom sjømathandelen mellom landene gjenopprettes i stor skala, kan det kompensere for nedgangen i produksjonen i Russland og den negative norske handelsbalansen. I mellomtiden har regjeringen i Moskva gjort en del og fortsetter å arbeide for å modernisere den russiske fiskeindustrien. Den offentlige innsatsen i Russland har bakgrunn i «Strategien for utvikling av fiskekomplekset for perioden frem til 2030».
Strategien har fire hoveddeler som er nevnt nedenfor …
Les hele kronikken i Nordlys "More than fish. Norsk-russisk sjømatsamarbeid mot 2030"