04-12-2018

Moms på alternativ medisin – et dårlig veivalg

Arbeiderpartiet har signalisert at de ønsker å innføre moms på alternativ medisin og terapi. Det er flere grunner til at dette ikke er noen god idé. En av dem er at det blir dyrere for dem som har stor helsemessig gevinst av behandling hos kiropraktor, akupunktør eller fotterapeut.

I løpet av de siste 300 årene har den moderne legevitenskapen i Norge utviklet seg til en omfattende helsetjeneste med sykehus, apotek og fastleger. Før den tid hadde vi en annen form for «tradisjonell medisin», en slags folkemedisin med bruk av urter til inntak eller omslag, ulike former for kjemikalier, i tillegg til behandlinger med en mer tydelig terapeutisk struktur. Det har lenge vært nærmest vanntette skott mellom skolemedisinen og alternativ medisin, men dette er i ferd med å endre seg i mange land.

Tradisjonell og komplementær medisin

Verdens helseorganisasjon (WHO) har valgt å bruke betegnelsene tradisjonell og komplementær medisin for de terapiformene som ikke omfattes av den moderne skolemedisinen. For WHO er det naturlig at disse ulike formene eksisterer side ved side, noe som kommer til uttrykk i strategiplanen WHO Traditional Medicine Strategy 2014–2023. I rapporten står det blant annet (side 7):

«Mange land anerkjenner nå behovet for å utvikle en sammenhengende og integrert tilnærming til helsevesenet som gjør det mulig for myndigheter, helsepersonell og ikke minst brukerne av helsetjenestene å få tilgang til tradisjonell og komplementær medisin på en trygg, respektfull, kostnadseffektiv og effektiv måte.»

Videre sier rapporten: «Regjeringer og forbrukere er interessert i mer enn urtemedisiner, og begynner nå å vurdere aspekter av tradisjonell og komplementær medisinsk praksis og utøvere, og om de skal integreres i helsetjenestene.»

En slik integrering av komplementær medisin har ennå ikke skjedd i Norge. Men mange utøvere av komplementær eller alternativ medisin ser behovet for en trygg grunn å stå på og har derfor i tillegg tatt en grunnutdannelse i moderne medisin. Stadig flere har også begynt å utvikle ulike former for sertifisering når det gjelder alternative terapiformer.

Finansering av utdannelsen

En legeutdannelse over fem år koster samfunnet ca. fem millioner kroner. Det vil si at du og jeg som skattebetalere har sponset utdannelsen for alle som har fullført medisinstudiet. Det gjelder ikke dem som har valgt en utdanning innenfor komplementær medisin. Mange tar utdannelse utenfor Norges grenser, og de aller fleste bekoster denne helt selv.

Naprapatstudiet tar like lang tid som medisinstudiet. Den faglige tyngden hos en som praktiserer en komplementær form for helsearbeid trenger altså ikke å være mindre enn hos den som praktiserer skolemedisin.

Når Arbeiderpartiet nå kommer med forslag om å innføre moms på alternative behandlingsformer og -medisin, må det være et minstekrav at staten oppretter skoler og institusjoner for alternative terapiutdannelser, og at studentene her får studielån på lik linje med alle andre i Norge.

 

Frihet til å velge

I mange land er det tillatt for befolkningen å benytte seg av komplementær medisin. Myndighetene innser at dette er lurt. Framfor alt er det kanskje lurt å la den som opplever at helsa skranter få anledning til å velge den terapiformen som passer en best. Frihet til å velge den tjenesten som passer deg best bør være et viktig prinsipp for hele helsenorge.

De fleste som benytter seg av alternativ behandling tar et aktivt ansvar for egen helse. De finner ut hva slags behandling som kan være best for dem og velger denne. Det er også trolig at flere av disse pasientene ikke benytter seg av skolemedisin i samme utstrekning som en vanlig nordmann. Med andre ord sparer disse personene sannsynligvis helsevesenet for store utgifter. Så er spørsmålet: Bør et slikt initiativ premieres eller straffes?

Moms på alternativ behandling innebærer at behandlingen blir dyrere. Den som tar ansvar for egen helse skal altså ikke premieres, men straffes for sitt valg. Dette synes å være en lite hensiktsmessig politisk strategi. Sykehuskøene er allerede lange og utgiftene i helsevesenet øker år for år. Å straffe dem som velger en behandling de selv betaler for kan føre til at mange rett og slett ikke har råd til dette lenger, noe som vil gi økt belastning på helsevesenet.

Gode effekter

Organisasjonen Fritt Helsevalg har i rapporten Implementering av tradisjonell- og komplementærmedisin i norsk helsevesen (2016) gjennomgått mulighetene for å innføre mer komplementær medisin i Norge. Deres konklusjoner er:

·       Tallenes klare tale er at komplementær behandling har positiv effekt på pasienten.

·       Vi ser at skolemedisinen er under et massivt tidspress. Bruk av seriøse alternative

behandlere kan avlaste skolemedisinen.

·       Samarbeid mellom skolemedisin og alternativ behandling vil være det mest

optimale

 

Det finnes med andre ord mange gode grunner til å følge WHOs anbefalinger og satse mer på komplementær medisin, også i Norge.

 

Patrik Swanstrøm

Organisasjonssekretær

Holistisk Forbund

 


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!