27-11-2018

Mister AAP ved sykdom

Nylig leste vi i Dagsavisen at stønaden til en kvinne som er syk av ME bare forsvant uten varsel (7/11). Fra nyttår ble ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) redusert.

Maksimumstiden er satt ned fra 4 til 3 år, og regjeringen har uttalt et sterkt ønske om å få ned antallet som mottar helserelaterte ytelser. Mange har mista AAP uten at de har gått over på uføretrygd. Det dreier seg om kronisk syke eller skadede som ikke lenger vet hva de skal leve av.

Tidligere saksbehandler i NAV Elisabeth Thoresen har engasjert seg i denne saken så vel som mange andre saker. Hun forteller at stønaden i en del tilfeller bare har utløpt. Arbeidsminister Anniken Hauglie svarte i Dagsavisen at det ikke er greit å la stønaden gå ut uten varsel.

Men er det så mye bedre å få et brev om at du ikke oppfyller kravene til AAP lenger, og at stønaden stopper om en måned eller to? Jeg vet om noen som fikk brev etter mange år på AAP. Først 4 år med utdanning, deretter 3 x 3 mnd på en attføringsbedrift i løpet av 3 år. Tiltakene resulterte ikke i noen jobbtilbud. Bedriften rapporterte om betydelig nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdomssymptomene. Likevel kom brevet fra NAV hvor det står at ”du har ikke lenger krav på AAP”, ”du skal begynne å søke arbeid”, og stønaden stopper om 1 måned! I saken foreligger dokumentasjon fra fastlegen og fra attføringsbedriften på at uføretrygd ser ut til å være veien å gå pga betydelig nedsatt arbeidsevne. Likevel har NAV sin helt egen mening. En som fikk en kronisk sykdom 18 år gammel sendes ut i krise etter 7 år med AAP. Boligen må sies opp.  Foreldrene må gjenoppta forsørgelsen.

Bare fra i sommer til nå er det nedgang på 7700 personer på AAP, ifølge NAV. Hvis de ikke forsørger seg selv og ikke får uføretrygd, hva lever de av da?

Mange kjefter på NAV. Men det er politikerne som er ansvarlige. Utfordringene med helserelaterte ytelser handler om at de med mye makt (politikerne og NAV), ikke har tillit til dem som har lite makt (de syke og blakke). Og sistnevnte har heller ikke tillitt tilbake.

Intensjonen om å inkludere folk med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet, og dermed motvirke fattigdom, er bra. Men en god intensjon blir til krise for en del av dem det gjelder, fordi det ikke er samsvar mellom deres situasjon, muligheter og hva Nav setter i verk. Politikerne forlanger at antallet på helserelaterte ytelser skal reduseres, uten å forstå at det vil kaste mange mennesker ut i krise. Det er politikernes ansvar at NAV ser bort fra dokumentert nedsatt arbeidsevne og lar mange bare falle ut av velferdsnettverket uten jobb og uten trygd. NAV kan alltids greie å finansiere en utdanning, men å gi folk reelle muligheter i arbeidslivet klarer de ikke. Arbeidslivet etterspør ikke folk med redusert arbeidsevne. De vil ha folk som kan jobbe hardt og mye, uten å stille spesielle krav om tilpasning av jobbsituasjonen. NAV fatter vedtak som tilpasses politikernes krav om lavere antall mottakere av AAP og færre som kommer på uføretrygd. Når tallet på mottakere synker, jubler både NAV - ledelsen og politikerne, for de tror de har nådd målet sitt. Uten å spørre hvordan det gikk med dem det gjelder.

Mediene har hatt flere kritiske kommentarer de siste årene om regjeringens ønske om innstramming på arbeidsavklaringspenger (AAP). Dagbladets leder 18.juli 2016 hevder at innstrammingen bygger på mistillit til dem som er uten arbeid og et menneskesyn der man tror at det å gjøre folks livssituasjon vanskelig nok vil føre dem ut i arbeid. NRK tok imidlertid en motsatt vinkling 18.sep 2016 hvor AAP blir presentert som en lukrativ ordning og at den passiviserer unge mennesker som er arbeidsføre, men som har brukt helseargumenter for å få denne ytelsen...

Vi må vende tilbake til å høre på hva folk forteller om sin situasjon og hjelpe arbeidsføre i arbeid som egner seg. Folk med betydelig nedsatt arbeidsevne skal tilbys uføretrygd. Forutsigbarhet er viktig for å ha et godt liv, og det kan også bedre helsa slik at man kommer i arbeid etter hvert eller kan bidra på andre måter.


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!