FOTO: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX

FOTO: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Mindre skyttergravsretorikk om familiefattigdom

Det er på tide politikerne kommer seg opp fra skyttergravene og blir enige om en helhetlig politikk som sikrer barns rett til gode levekår og til å være inkludert i samfunnet, uavhengig av deres foreldres økonomiske ressurser.

Den offentlige debatten om familiefattigdom har blitt sterkt polarisert opp mot regjeringsforhandlingene, særlig i diskusjonen mellom Høyre og SV. Høyre forklarer den økende fattigdommen med foreldre med innvandrerbakgrunn som ikke kommer i arbeid, mens SV mener det er kyniske skattekutt som skaper forskjeller. Høyre mener mindre innvandring og bedre integreringspolitikk er løsningen, mens SV vil ha bedre offentlige støtteordninger og mer rettferdig skattepolitikk.

Først en klargjøring av fakta

Over 100 000 barn vokser opp i lavinntektsfamilier i Norge. Det er en tredobling siden 2001. Oslo har størst andel barn i lavinntektshusholdninger, mens Finnmark har hatt prosentvis størst økning. Ifølge Bufdir er det særlig fire grupper som rammes: barn i husholdninger uten yrkestilknytning, barn i hushold der hovedinntektstaker har lav utdanning, barn av enslige forsørgere og barn med innvandrerbakgrunn der foreldre har svak yrkestilknytning og mange barn. Ifølge SSB har litt over halvparten av barna som lever i familier med vedvarende lavinntekt innvandrerbakgrunn. Den største økningen i familiefattigdom har vært blant barnefamilier med innvandrerbakgrunn, mens det også har vært en økning blant familier uten innvandrerbakgrunn, da særlig blant enslige foreldre.

Hvorfor er fattigdomstallene såpass høye og økende?

Det ligger også en mer positiv årsaksforklaring bak de høye fattigdomstallene: rett og slett at det går så godt i Norge og at manges inntekt har økt de siste årene. Økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo minnet om dette på Redd Barnas barnerettighetsseminar i fjor: Norsk beregning av familiefattigdom følger EUs relative standard på inntekt lavere enn 60% av medianinntekten. Norges høye medianinntekt medfører dermed at mange vil falle inn i denne gruppen. Inntektene til de aller fleste familier i Norge har økt de siste årene og det burde vi bli flinkere til å synliggjøre og feire. For det betyr nemlig at det er mye med den norske velferdsmodellen som allerede virker veldig godt for barn, og at det faktisk er mulig med en politikk som sikrer at alle barn får gode levekår.

Forskerne Aaberge, Langørgen og Lindgren har også vist hvordan beregningene av fattigdom i Norge ville reduseres kraftig om offentlige tjenester regnes med. Universelle velferdsordninger som barnehage, utdanning og helsetilbud er avgjørende for levekårene til nordmenn flest, og spesielt til barn i familier med vedvarende lavinntekt.

Å vokse opp i lavinntekt påvirker levekår og livskvalitet

Vi har derfor svært gode forutsetninger for å sikre bedre levekår for de barnefamiliene som nå henger etter i velstandsutviklingen. Dette er viktig, fordi dårlige levekår begrenser barns mulighet til å lykkes på skolen, ha et sunt kosthold, et godt bomiljø og få tilstrekkelig familiestøtte. Barn fra lavinntektsfamilier har større risiko for helseproblemer, særlig innenfor psykisk helse, og de deltar i mindre i grad på aktiviteter etter skolen. Barn som Redd Barna snakker med forteller at de opplever skam og utenforskap. Det er flaut å måtte slutte på ishockey fordi man ikke har råd til utstyr, eller å ikke kunne ha med seg venner hjem. Barn blir stående utenfor fellesskapet, mestringen og vennskapene andre barn opplever.

SSBs analyse av materielle og sosiale mangler i den norske befolkningen fra 2018, viser at barnefamilier med lavinntekt er blant grupper som i større grad opplever mangler sosiale goder, som ferie- og organiserte fritidstilbud. Det er krevende og stigmatiserende å være blant den gruppen i samfunnet som har aller minst. Derfor er en relativ definisjon av fattigdom og universelle velferdsordninger som stiller alle på lik linje nødvendige.

I det politiske løftet som må til handler det ikke om enten eller. Vi må ta hele verktøykassa i bruk for å bekjempe den økende familiefattigdommen: I tråd med anbefalingene til Brochmann 2-utvalget er det viktig å sikre gode sosiale investeringer som kan få innvandrerforeldre ut i jobb, som språkopplæring, kvalifisering og tilrettelegging for inkluderende arbeidsliv slik at flest mulig kommer i arbeid.

Samtidig må man sikre at familiene som er verst stilt får et økonomisk handlingsrom der det er mulig for dem å investere mer i egne barn – også i perioder der de sliter med å komme ut i jobb. Da må man ha gode sosiale støtteordninger, parallelt som foreldre hjelpes tilbake til arbeidslivet.

Øk den universelle barnetrygden!

En prisjustering av den universelle barnetrygden vil ifølge SSB kunne løfte minst 20.000 barn ut av vedvarende lavinntekt. Dette er å foretrekke framfor en behovsprøving. Både fordi universelle ordninger har langt sterkere støtte og legitimitet i befolkningen OG fordi behovsprøving kan holde hovedsakelig kvinner ute av arbeidslivet hvis de mister støtten dersom de får jobb og økte inntekter. I tillegg bør man fortsatt styrke innsatsen for gratis skolefritidsordning og barnehage som er ubyråkratisk og mer treffsikker for dem som trenger det mest.

Norge går godt. Mange barn og barnefamilier har fått det langt bedre de siste årene på tvers av ulike regjeringskonstellasjoner. I statsbudsjettsforhandlingene har KrF forhandlet seg fram til en liten økning av barnetrygden. Dette bør være starten på et historisk løft av en trygd som ikke har blitt justert siden 1996. Partiene som i disse dager forhandler om en ny regjeringserklæring har en unik mulighet til å gjøre et nytt og kraftig løft for barnefamiliene som har falt etter velstandsutviklingen og lever i lavinntekt, særlig ved å styrke den universelle barnetrygden kraftig de neste årene. Og så bør alle landets politikere komme seg opp av skyttergravene og enes om en offensiv politikk slik at alle barn får en trygg barndom med gode levekår, uavhengig av deres foreldres økonomiske ressurser.

 


Nyemeninger meninger abc

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!