25-03-2015

Min kjære helsesøster

Jeg skulle ønske overskriften var en realitet for alle dagens unge nå i dag, men det er den heller ikke.

Jeg hadde ikke en helsesøster på ungdomsskolen eller på videregående skole. Da jeg som 15-åring begynte å slite med angstlidelser, depresjoner, tvangstanker, selvskading, anorexia, og selvmordstanker, hadde jeg derfor ingen på skolen å snakke med. Jeg prøvde å være den som subbet sakte og trist sist ut av klasserommet, den som ikke møtte lærerens blikk, den som ikke snakket, den som mentalt ikke var til stede, den som fysisk ikke var på skolen, og den som stakk av mye mer enn alle andre, for å bli lagt merke til og sett på skolen.

Kanskje kunne jeg fått tidlig hjelp hos BUP, og forkortet ned mine fem år som bruker i spesialisthelsetjenesten for psykiske lidelser senere i livet. Fem tunge år, som jeg heller ville brukt med venner, vært i selskaper, sluppet å bruke medisiner, sovet uten sovepiller og beroligende, sluppet å gå til tannlegen fordi jeg skjærer ned tennene i angst i søvne, og gått med klær uten å tenke på å dekke til kuttene mine. Vært en lykkelig og vanlig jente.

Jeg skulle ønske overskriften var en realitet for alle dagens unge nå i dag, men det er den heller ikke. Derfor har Ap og Frp nå jobbet sammen for en bemanningsnorm i skolehelsetjenesten. Byrådet i Oslo har estimert kostnaden til cirka 77 millioner kroner, noe Ap, SV, Rødt og Frp mener byrådet bør finne midler til. Vi er enige om at Oslo kommune bør innføre en bemanningsnorm i skolehelsetjenesten etter anbefaling fra Helse-direktoratet, og at det innføres fra og med budsjettåret 2016.

Bakgrunnen for forslaget er at Oslo ligger langt bak nasjonale anbefalinger, noe både Barne-ombudet og Norsk Sykepleier-forbund har påpekt i en årrekke. Byrådets argumenter mot bemanningsnorm er ikke er faglig begrunnet og ignorerer ressursmangelen elever, ansatte i skolen og skolehelsetjenesten selv opplever og har varslet om ved flere anledninger. Andelen av ungdom med psykiske lidelser i Oslo øker.

Regjeringens gode satsing på helsestasjoner- og skolehelsetjenesten har gitt Oslo kommune 21 millioner i 2015, som er med på å styrke antall årsverk i kommunen. Likevel ser Ap og Frp at det trengs mer forebyggende innsats rettet mot unge, og vi vil derfor at Oslo kommune legger inn det som trengs for at våre ungdommer får de tilbudene de har rett på. Undersøkelser viser til at elever som unngår eller får hjelp til både psykiske og fysiske problemer, lærer bedre. Dette vil også bidra til å styrke læringssituasjonen for alle, når elever får støtte og hjelp til disse utfordringene utenfor klasserommet. En tilgjengelig skolehelsetjeneste er et godt bidrag til utvikling av skolen, og for å forhindre at elever slutter på skolen.

Ungdommens bystyre har i en årrekke prioritert saker om styrking av skolehelsetjenesten og helsetilbud til unge. Ungdommens bystyre i 2014 begrunnet forslaget med at skolehelsetjenesten i Oslo i dag ikke er det lavterskeltilbudet det er ment å være, fordi altfor mange møter en lukket dør når de trenger hjelp. Ungdom i Oslo ønsker og trenger en kraftfull satsing på skolehelsetjenesten. Bystyret vedtok i august 2013 en målsetting om at skolehelsetjenesten skal være åpen hver dag. Et krav om å følge helsedirektoratets bemanningsnorm vil muliggjøre dette. Vi vil gjøre det mulig.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!