Debatt

"Miljøpartienestrategien" 2017 valgets beste hersketeknikk

I 2013 gikk Miljøpartiet De Grønne til valg med strategien om å danne en grønn blokk mot de grå partiene i Stortinget. Strategien den gang var en delvis suksess, partiet økte sterkt og fikk Rasmus Hansson på Stortinget.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I 2013  rottet SV og Venstre  seg sammen mot denne ideen. Venstre ba miljøvelgerne heller stemme SV enn MDG og SV ba miljøvelgere heller stemme Venstre enn MDG. Nykommeren skulle de ha seg frabedt. De Grønne fikk dermed rollen i valgkampen som miljøpolitikkens Enfant Terrible.

SV og Venstre har nesten ikke velgerutvekslinger, men spiser stort sett velgere fra de store partiene eller egen politisk blokk. De er derfor begge tjent å holde nykommeren ute. Nykommeren  forkludrer blokkpolitikken og den rollen SV og Venstre spiller innenfor hver sin politiske blokk. Det blokkuavhengige partiet De Grønne hadde for alvor markert seg.  Dette fungerte enda sterkere i 2015 valget.  De Grønne ble i mange fylker og kommuner tredje, fjerde og femte største parti og satt en real støkk, ikke bare i SV og Venstre men også de store partiene.

Den som ikke innlemmer seg i blokksystemet, den skal få svi. Det fikk Sponheim merke i 2009, det fikk De Grønne merke i 2017

2017 valget -motoffansiven

I 2017 valget gikk De Grønne til valg på samme strategi som i 2013. Det var en feiltagelse.

For nå hadde flere partier gjort hjemmeleksa si. Arbeiderpartiet hadde flere måneder  før MDG fremmet sitt famøse oljeultimatum lagt opp en strategi hvor man skulle ta avstand fra De Grønne. Man skulle ta avstand fra  det vellykkede samarbeidet med De Grønne  i Oslo og heller appellere til forsmådde oljearbeidere på Vestlandet. Strategien feilet for ap, men den fungerte godt for å skape inntrykk av MDG som useriøse og uregjerlige. Poenget var å hente velgere fra MDG og tilbake til SV –et parti som er dømt til å ende opp med Jonas og AP uansett hva AP måtte finne på. SV er et parti AP aldri frykter, derfor er det også slik at SVs miljøgjennomslag er marginale. Deres plassering i det politiske landskapet gjør de lett å overse og dermed positive for Aps makt.

Bjørneklemstrategien

SV hadde også gjort hjemmeleksa si. Istedenfor å be velgerne heller stemme Venstre enn MDG slik som i 2013 så la man opp til en bjørneklemstrategi. Man sa seg enig i det meste som kom fra MDG og forsøkte å skape et inntrykk av at det var hipp som happ utfra miljøsaken  om man stemte SV eller MDG.  Dersom De Grønne hadde behov for å markere forskjellene mellom partiene ble dette avvist med ”slutt å kritisere oss vi er begge miljøpartier”. SV fredet seg fra enhver kritikk fra MDG på det politiske punktet MDG hadde aller høyest troverdighet (klima og miljøsaken), samtidig forbeholdt de seg retten til å kritisere MDG på alle andre politiske områder der de selv har opparbeidet seg høyere troverdighet. Arne Nævra, førstekandidat for SV i Buskerud, svarte undertegnedes kritikk av SV med at vi ”begge var miljøpartier og må stå sammen og ikke kritisere hverandre”, i neste setning kaller han MDG et ensaksparti og sier vi mangler en sosialpolitikk.

Dette er farlig nær et retorisk grep som kan kalles ”hersketeknikk”. SV hadde definitivt gjort hjemmeleksa si og Venstre fulgte opp med samme strategi.  Vi er ”venner”, ”grønne partier”, ”vi må stå sammen som miljøpartier”.  Samtidig bruker man energi på å avfeie og karakterisere MDG på andre politikkområder. Venstres metode var å avfeie oss som et rent venstresideparti som burde være uten interesse for deres egne velgere, men ”venner som ikke skal kritisere hverandres miljøpolitikk” –det var vi.

Sentralt Venstremedlem gjør jobben for Venstre i valgkampen i Arendal -Skjermdump
Miljøbevegelses rolle

Det underlige er ikke at disse partiene velger en slik hersketeknikk. Det er naturlig og helt forståelig. Det er effektivt og smart dersom man ønsker å kvitte seg med en nykommer.

Det underlige er at media følger opp uten kritiske spørsmål og at miljøbevegelsen selv legger seg på samme strategi.  I forskjellige kampanjer initiert av miljøvbevegelsen før valget skulle forskjellene mellom partier med god miljøpolitikk viskes ut. Alt fra Rødt og Krf til MDG var åpenbart likestilte ”miljøpartier.”

At enkelte av disse partiene har programfestet rimeligere bensin til bygda og ja til videre pelsdyroppdrett skulle underkommuniseres og vannes ut.  Miljøbevegelsens oppgave i 2017 var å utviske forskjeller, utvanne og holde debatten nede –hvorfor?

Partiet Venneløs

Alle andre partier enn MDG tjener på en slik strategi,.

Men det absurde er at nettopp MDG ikke kan forsvare seg da det er dette de kjemper for-en grønn blokk.  Men de andre partiene lekte  kun grønn blokk.  Det var et teater. I realiteten jobbet de for at ting skulle tilbake slik de var før Miljøpartiet De Grønne kom inn i norsk politikk.

De Grønne i 2017 var partiet venneløs.

Absolutt alle så seg tjent med at partiet gikk ut av norsk politikk. De andre partiene hadde hatt god tid til å legge opp strategien. Spesielt SVs  strategi for å hente ”hjem” velgere  fra MDG var vellykket.

Miljøpartiet De Grønne må gå i seg selv og studere hvorfor de ble så sårbare for denne strategien. Åpenbart har ikke partiet hatt tid til å danne seg sakseierskap til svært mange politiske områder. Dette er akilleshælen. Samtidig ville det vært en ekstremt vågal strategi og ikke satse det aller meste på den ene saken der partiet har stort sakseierskap. Så bordet fanger.

De Grønne gikk frem i valget, men ikke nok. De ble felt av sin egen ”Miljøpartiene-strategi”. Videre fremover må partiet i større grad tørre å markere forskjeller til andre partier som har en ok miljøpolitikk.

Absurd idé

Ideen om at enkelte partier skal frede hverandre på et så viktig saksfelt gagner ikke MDG, og det gagner i alle fall ikke klima og miljødebatten.  Velgerne bør være tjent med at klima og miljø settes høyere opp på dagsorden.  Det innebærer at man i større grad må diskutere løsninger og ikke kun utslippsmål. Det betyr at Miljøpartiet De Grønne i mye større grad må ansvarligjøre alle partier for deres feil og mangler.

MDG må synligjøre forskjellene også mellom de partiene som  de ønsker med i en grønn blokk. Vi må løfte en kunnskapsbasert debatt hvor velgerne forstår at det ikke er hipp som happ hvilket ”miljøparti” du velger.

Miljøbevegelsen må også ta en alvorlig prat med seg selv om den strategien  de følger faktisk fungerer etter hensikten. Ved å utvanne forskjeller mellom partiene bidrar man faktisk til å ødelegge klima og miljødebattens rolle i det norske samfunnet. Det bidrar til å sementere miljødebatten og hindrer partier som MDG i å ta velgere fra de store ”fossilpartiene”. Det blir absurd å snakke om at ”miljøpartier” ikke skal kunne diskutere høylytt mot hverandre og være åpent uenig om løsninger og mål. Det er like absurd som om ”eldrepolitikkpartiene” AP, Frp og Krf skal frede hverandre i en valgkamp da de alle er ”eldrepartier”. Resultat av hersketeknikken ”miljøpartienestrategien”  i 2017 valget var at kun ett parti tjente fullt ut på det. Det bør være et tankekors for miljøbevegelsen og partiene selv.

Mer fra: Debatt