Mennesket er klodens ubestridte toppredator. Vår evne til å forstå omgivelsene og bruke kunnskapen, har gjort oss så suverene at det har oppstått en ny geologsk tidsalder. Vi setter spor etter oss overalt. Men vi er ikke så kloke som vi har trodd.
Overtro
Noen tror at mennesket er så kloke at vår sunne fornuft vil løse kritiske miljøproblemer etterhvert som de oppstår. Det har ikke skjedd hittil. Miljøutfordringene blir stadig større og påvirker stadig flere. Tvert imot har naturvitenskapen gang på gang vist at menneskets tro og «sunne fornuft» til de grader skaper vrangforestillinger. En viktig del av naturvitenskap er erkjennelse av begrensninger. Naturvitenskapen opererer med sannsynligheter, og erkjenner at det er kolossalt mye vi fremdeles ikke vet. Mennesket trenger å jekke seg ned og lære ydmykhet.
Naturvitenskap, adferdsbiologi og evolusjonspsykologi avdekker stadig flere egenskaper som mennesket har felles med andre arter. Sansene våre har tydelige begrensninger, og flokkmentalitet kan lure oss trill rundt. Vi har all grunn til å ta oss selv med en klype salt.
Flokkmentalitet
Sannsynligvis vet få dyr i en flokk at de løper utfor et stup før det er for sent. De følger bare på. – Det er først når man står utenfor flokken og vurderer den, at man ser hva som vil skje. Det kan være et tegn på irrasjonell flokkmentalitet når en gruppe fornekter vitenskap. Ironisk nok er flokkmentalitet særlig tydelig blant mennesker med overtro på seg selv. Paleogeologi, mikrobiologi og evolusjon er det særlig aktive religiøse som fornekter. En leder eller ideologi, fiendebilder og "gudommelig sannhet", kan styre flokkens virkelighetsforståelse mer enn logikk. Hvis man ikke ønsker å lure seg selv, bør man forlate flokker når man oppdager at den forfekter en annen virkelighet enn den naturvitenskapelige. Men ofte fornekter vi feil.
Fornektelse
Barn erkjenner at de må lære, og lærer gjennom fagfolks bidrag til naturfagbøkene. Men jo eldre vi blir, jo lettere tror vi på egen erfaring, og egen evne til å vurdere hvilke kilder vi kan bruke i vår virkelighetsforståelse. Det er risikabelt. Alle fundamentalister, uavhengig av leir, er overbevist om at de har rett og at andre tar feil. Det er ikke uvanlig å fortrenge sannheten når et virkelighetsbilde man er vant til er påviselig feil. På tross av paleogeologi, radiometri, evolusjons- og molekylærbiologi, tviler 1/3 av amerikanere på evolusjon.
De samme mekanismene trer i kraft i klima- og miljøspørsmål. Man velger å tro at forskerne er uenige, at vitenskapen er usikker, og tenker at politikere tar ansvar når det er nødvendig. Men da lurer man seg selv. Hvis man er usikker, bør man google meningen til forskningsinstitusjonene, og ikke sitere en guru som forteller det man kanskje vil høre. Vi står overfor en krise, og vi bør stemme frem en politikk som prioriterer miljøspørsmål langt høyere enn vi er vant til.