Den siste uken har vi fått mer enn nok Giske. Og hørt enda flere hvite, vellykkede kvinners – absolutt sterke – historier. Samtidig er det mange som har spurt seg om hvordan det står til med #Metoo-tilfellene på gulvet. Foreløpig er det altfor stille. Eller kanskje, nok en gang, er det vi som ikke finner dem viktige nok til å lytte til. Mange befinner seg i nederst på rangstigen i forhold til sjefen, gjestene – og på sensasjonsstigen. Med mindre de ikke har fått tunga til Giske langt ned i halsen.
[ Les også: Stuepikene - de usynlige hotellenglene ]
Reiselivsbransjen er en bransje som er preget av mange mannlige sjefer og unge, kvinnelige ansatte. Serveringspersonale og rengjøringspersonale på hoteller er blant de mest utsatte både for tafsing og uønsket seksuell oppmerksomhet fra både arbeidskollegaer og sjefer – og ikke minst kundene. Jeg har selv jobbet som en av dem. Noe som kan få deg til å miste trua på den mannlige delen av befolkningen – spesielt i julebordsesongen og når gutteklubben grei har fri bar. Men hei, det må vi jo bare regne med! Det er også beskjeden mange unge kvinner får den dag i dag. Dessverre.
Én av fem medarbeidere innen den norske hotell- og restaurantbransjen har rapportert at de har vært utsatt for seksuell trakassering, ifølge en Fafo-rapport. Men det kan være store mørketall. Reiseblogger og -journalist Odd Roar Lange har på sin blogg thetravelinspector.no gjennom en serie innlegg i det siste satt søkelyset på fenomenet. Det har ført til at han de siste dagene har fått nesten 300 henvendelser fra unge kvinner som skal ha opplevd dette. «Det er en ukultur, med veldig lite åpenhet i næringen», hevder han. Den erfarne reisejournalisten kritiserer også Møre- og Romsdals NHO-direktør, Toril Ytreberg, som mener at det «ikke er verre hos oss enn hos de andre». Lange mener dessuten at det bør etableres et bedre system for varslerne.
Jeg støtter Lange i dette. Serverings- og reiselivsbransjen er en av de bransjene i verden der man er mest utsatt for uønsket oppmerksomhet og adferd. Mye alkohol og løssluppen stemning er en av årsakene til det. I tillegg er det mange lavtlønte arbeidere, ofte langt unna en trygg fagforeningsfavn. Ofte også en trygg arbeidskontrakt. Blant de norske organiserte medlemmene og bedriftene, inkludert hos NHO Reiseliv, har det imidlertid vært mye fokus på temaet de siste årene, noe som har ført til økt oppmerksomhet og bedring i deler av sektoren.
[ Les også: Så mye bør du legge igjen i tips på hotellrommet ]
Men løfter vi blikket globalt, er det grunn til å skjemmes. På yrkesreiser og ferieturen har buksesmekken en tendens til å gli enda et hakk lenger ned, sammen med moralen. Også blant mange norske menn. Alkoholbruken er ofte enda heftigere. Og kvinnene enda et hakk lenger ned på rangstigen. Og en del menn plutselig synes at det er helt naturlig med en «happy ending» på det meste. Da den amerikanske fagforeningen Unite Here gjorde en undersøkelse blant 500 av sine medlemmer i hotellbransjen i Chigago-området, mange immigranter med asiatiske og latinamerikanske aner, svarte 58 prosent at de hadde opplevd seksuell trakassering, og halvparten at en gjest hadde åpnet døren naken eller eksponert seg for dem. I USA har en rekke høytstående menn, inkludert den tidligere lederen for Det internasjonale pengefondet, Dominique Strauss-Kahn, blitt trukket for retten for seksuelle overgrep mot stuepikene. Derfor ønsker Unite Here å innføre egne panikknapper for dem. Hvordan ståa er i feriefavoritter som Thailand, Kambodsja eller i Latin-Amerika, der machokulturen er enda mer framtredende, tør jeg nesten ikke tenke på.
Men vi kan alle gjøre noe. Etter #metoo er det blitt lettere å si i fra. Også for å shame – og dermed overføre skammen – til dusten på nabobordet, som kommenterer eller klår på puppen til kvinnen som serverer ham. Eller faktisk rapportere det til sjefen hennes. Så han ser at han også mister kunder, om ikke han reagerer. For #nokernok.