Debatt

#metoo som global frigjøringsbevegelse

KVINNEFRIGJØRING: Flere og flere blir tatt av vinden.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

#metoo-kampanjen har blitt kritisert av flere, deriblant journalist Kristin Solberg, for å ikke gjøre noe for de jentene og kvinnene som lever i samfunn preget av krig og konflikt, mangel på likestilling – samfunn der kvinner ellers er mer politisk og sosialt undertrykte.

Vi ønsker å berømme Solberg for å belyse de globale diskriminerende maktstrukturene som undertrykker kvinner og jenter, og forstår bekymringen for at #metoo ikke gjør noe for kvinner fra sårbare samfunn. Samtidig, så mener vi at ringvirkningene som har kommet til syne de siste månedene virkelig bekrefter #metoo sin globale effekt, og hvordan kampanjen har evnet å nå også marginaliserte kvinner og jenter.

#metoo feier over verdenssamfunnet som en frigjørende vind. Flere og flere blir tatt av vinden. Den river opp lag etter lag med undertrykkelse og utnyttelse av kvinner. Kampanjen beveger seg dypere og dypere og bredere og bredere. #metoo sprer seg som ild i tørt gress i sosiale medier, og bidrar til at grunnleggende rettigheter for kvinner kan fremmes som universelle krav.

Kvinnen i Kairo kan kjenne seg igjen i historien som jenta i Hedmark deler på sin Twitter-konto. Begge krever de å bli hørt og begge krever de oppreisning, anerkjennelse og forandring.

Kampanjen kommer også til syne i ulike versjoner på ulike språk. For å nevne noen; norske #stilleforopptak, franske #balancetonporc og spanske #YoTambien. Det måtte kanskje en Hollywood-skuespiller til for at kampanjen skulle gå viralt, men Tarana Burke er Harlem-kvinnen som skal ha æren for å stå bak #metoo sin opprinnelse, og som har viet årevis av sitt liv til å hjelpe barn med minoritetsbakgrunn som har erfaringer med seksuelle overgrep. Burke har selv uttrykt viktigheten av at budskapet i #metoo-kampanjen må være universelt, for å berøre mennesker utsatt for seksualisert vold uavhengig av samfunnslag, etnisitet og kjønn. Kampanjens globale omfang viser at #metoo evner å bryte med stillheten i mange kulturer, i mange samfunnslag, på mange språk. Og den er myndiggjørende ved at man står sammen på tvers av disse skillelinjene.

#metoo rusker opp opplevelsen av skam og uverdighet hos de som har blitt krenket og utnyttet seksuelt, og bringer skammen, uverdigheten og skylden der den hører hjemme, hos overgriperen og krenkeren. Dette er ikke lenger en kampanje bare for jenter og kvinner fra samfunn der likestillingen har kommet langt. #metoo tar et oppgjør med holdninger og undertrykkende strukturer som skaper rom for seksuell trakassering og overgrep i alle samfunn og samfunnslag. I vår globaliserte verden, så evner den å berøre livene til enormt mange, også til mange jenter og kvinner fra sårbare samfunn der seksualisert vold og kvinneundertrykkelse er en enda større del av realiteten.

Ikke minst truer #metoo den globale sexindustrien. Vi i Freethem kjenner til eksempler på at kvinner som har blitt utnyttet i prostitusjon har brukt emneknaggen #metoo og i svensk kontekst #intedinhora og gjennom det plassert ansvaret hos utnytteren der det hører hjemme. Utnyttelse av barn og kvinner i sexindustrien er helt avhengig av at det finnes et marked for en slik type utnyttelse. Majoriteten av de menneskene som opprettholder denne etterspørselen, de som på ulike måter støtter den globale utnyttelsen i sexindustrien, er nettopp mennesker som ikke kan unngå å bli berørt av #metoo og den undertrykkelsen som kampanjen belyser og tar et oppgjør med. Vårt håp er at disse nå stilles til ansvar og at politisk handling følger etter. For #metoo stiller ikke bare enkeltmennesker til ansvar, men også myndigheter.

Mange av de som ender opp i sexindustrien, er barn og kvinner på flukt. En fersk rapport fra UNICEF avslører at så mange som 77 % av alle barn og unge som flykter fra Sør til Europa via den sentrale Middelhavsruten utsettes for seksuelle overgrep og/eller menneskehandel. Ifølge FNs bærekraftsmål 5.2 skal vi innen 2030 ha avskaffet alle former for vold mot alle jenter og kvinner, både i offentlig og privat sfære, herunder menneskehandel, seksuell og annen form for utnytting. Erna Solberg er en av lederne for FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene. Det er derfor å forvente at Norge trapper opp den forebyggende politiske innsatsen for å gjøre det vi kan for måloppnåelse. Et sted å begynne er å verne om sexkjøpsloven og styrke innsatsen for å motivere andre land til å anskaffe samme lovverk. Dette er viktig da forskning viser at utnyttelsen av barn og voksne er større i land der det er lov å kjøpe sex.

I tillegg må den norske innvandringspolitikken gjøres mer human, nå er den umenneskelig. Norge bør ta initiativ til å etablere trygge fluktruter for barn og kvinner på flukt og avvikle ordningen med midlertidig oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylsøkere. Vi, og mange med oss, kommer til å fortsette og rope ut om dette helt til den dagen midlertidig oppholdstillatelse er historie. Dette er avgjørende ettersom vi vet at midlertidig oppholdstillatelse skyver barn og unge ut i utnyttelse, deriblant utnyttelse i sexindustrien.

#metoo-vinden har et enormt frigjørende potensiale ved at den treffer både enkeltmennesker og myndigheter. Holdninger og samfunnsstrukturer utfordres og tvinges til endring. Vi håper at norske myndigheter ikke holder tilbake, men lar seg rive med av vinden, kjenner på ansvaret og blir med på å skrive global frigjøringshistorie.

Mer fra: Debatt