Stemningen er spent mellom Tysklands kansler Angela Merkel og innenriksminister Horst Seehofer. FOTO: JOHN MACDOUGALL/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

04-07-2018

Merkels koalisjon halter videre

Den fryktede regjeringskrisen i Tyskland synes avverget, foreløpig. Angela Merkel lot seg presse av sin koalisjonspartner i Bayern.

Kristeligdemokratene og deres søsterparti CSU i Bayern ble sent mandag kveld enige om å opprette lukkede transittmottak ved grensen mot Østerrike. Her skal flyktninger som allerede er registrert i et annet EU-land, oppbevares inntil de kan sendes tilbake. Dermed synes CSUs markeringsbehov å være oppfylt. Men også sosialdemokratene, SPD, må gi sin tilslutning. SPD har hilst enigheten mellom de såkalte Unionspartiene velkommen. Men detaljene for hvordan mottakene skal innrettes, hvem som skal havne der, og for hvor lenge, blir avgjørende. SPD har tidligere bestemt avvist å skulle sperre flyktninger inne bak piggtråd. Men samtidig vil partiet unngå koalisjonsbrudd og nyvalg.

Striden mellom de to Unionspartiene i Tyskland er klassisk og har pågått i alle år. Det spesielle er at den store og dominerende kristeligdemokratiske union, CDU, kan stille lister i alle tyske delstater unntatt Bayern. Der er den politiske arena overlatt «søsterpartiet» CSU, den kristelig-sosiale union. Strid mellom søsken kan fort bli bitter. CSU har alltid prøvd å trekke resten av Tyskland i en langt mer konservativ retning. I år er striden ekstra sterk fordi CSU er redd for å tape sitt absolutte flertall i Bayern ved delstatsvalget 14. oktober.

Framtredende politikere fra Bayerns CSU har ved to anledninger fått prøve seg som Unionspartienes felles kanslerkandidat ved valg på Forbundsdag. Det har ikke vært noen suksess. I 1980 tapte «Bayerns løve» Franz-Josef Strauss mot sosialdemokratenes Helmut Schmidt. I 2002 tydet meningsmålingene på sikker seier for CSUs Edmund Stoiber. Men etter at velgerne hadde fått si sitt, var sosialdemokraten Gerhard Schröder gjenvalgt. CSU har alltid hatt et solid grep om velgerne i Bayern. For resten av Tyskland har deres erkekonservative og sterkt katolsk-pregede politikk ikke helt samme appell.

Forbundskansler Angela Merkel er politisk svekket både på hjemmebane og i Europa. Hun har ikke samme gjennomføringskraft som tidligere. Det skjer alltid med politikere «på oppsigelse». Merkel var allerede i fjor i tvil om hun skulle stille for en ny periode, og har nå for lengst gjort det klart at dette er hennes siste. Posisjoneringen i kampen om hvem som skal bli hennes etterfølger, er allerede i full gang. Dette fristet hennes innenriksminister fra Bayern, Horst Seehofer, til å utfordre henne. Arenaen han valgte var flyktningpolitikken.

Strømmen av flyktninger og migranter fra Midtøsten og Afrika er tidens kanskje største stridsspørsmål. Det er også et spørsmål som bevisst hausses opp av tidens voksende høyrepopulistiske partier. Disse samler oppslutning gjennom å skape frykt, usikkerhet og en følelse av kaos. Men tallet på migranter har sunket dramatisk siden toppåret 2015. Det var Merkels stjernetid da hun høsten 2015, full av medfølelse og stilt overfor de enorme lidelsene som utspant seg, fastslo at «Dette klarer vi». Nå har tallet på migranter sunket så sterkt at problemene i høyeste grad er håndterbare, i alle fall om Europa kunne bli enig om en mer rettferdig kvotefordeling, og ikke minst om en avlastning av Italia hvor så mange ankommer i synkeferdige båter over Middelhavet.

Nå skal det strammes inn og strammes inn. EUs yttergrenser skal sikres bedre og EUs kontrollorgan Frontex skal styrkes betraktelig. Det planlegges også mottakssentre i Afrika, hvor man mener å kunne gjennomføre behandlingene av asylsøknader. Men disse planene vitner om manglende forståelse for hvordan afrikanske lokalsamfunn fungerer. Planene er gjort opp uten vertskap, og det er høyst usikkert om noen land vil si seg villig til å huse slike mottaksleire. Det finnes allerede leire i Libya for migranter som har mislykkes i forsøket på å krysse Middelhavet. Forholdene der beskrives som fullstendig katastrofale og umenneskelige.

Viktigst for Angela Merkel har likevel vært å få til en bedre fordeling av byrdene i Europa. Mange land har sagt seg villig til å stille opp, og vil ta imot flyktningkvoter. Men noen sier blankt nei til noe som helst. Det gjelder framfor alt Ungarn, Polen og Tsjekkia. Disse er også blant landene som har de største sugerørene ned i EUs felles kasser. Men den som nekter å vise solidaritet med andre, bør heller ikke forvente solidaritet fra andre. En betydelig omfordeling er derfor på sin plass når EU nå skal vedta sitt nye langtidsbudsjett.

Om innstrammingene og omfordelingen av flyktningkvoter vil være nok for CSU, vil vise seg etter hvert. CSU er og blir et regionalt parti som tenker regionalt og handler regionalt. Makten i Bayern er det som betyr noe. Skitt i Tyskland og skitt i Europa. Panikken kan lett bryte ut igjen dersom det nye høyreekstreme partiet Alternativ for Tyskland, AfD, truer CSUs tradisjonelle absolutte flertall i delstatsparlamentet. Da kan det komme nye, sterke utspill. Men heller ikke CDU ønsker nyvalg på Forbundsdag nå, i tillegg til delstatsvalget. Det blir resultatet dersom koalisjonen likevel skulle sprekke.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!