Styreleder i Forum for Friskoler, Knut Erik Beyer-Arnesen, synes ikke Sveriges dalende resultater i PISA-undersøkelsene er noe å bekymre seg for (Dagsavisen 18. oktober), og nekter å ta innover seg kommersielle privatskolers negative effekt på den offentlige skolen.
Norge gjør det gradvis bedre på de internasjonale Pisa-undersøkelsene. Fra 2006 til 2009 viser tallene en klar fremgang for norske elevers resultater, og vi har grunn til å tro at kurven vil fortsette oppover når nye tall legges frem i desember. Sverige derimot, har en jevn nedgang fra 2000 til 2009. I denne perioden har svenske elever falt fra 3. til 19. plass i lesing.
Beyer-Arnesen mener at det svenske privatskolesystemet kombinert med offentlige skoler gir bedre faglige resultater enn den norske fellesskolen. Det er en merkelig konklusjon nå når vi nettopp ser at svenske resultater er i en stadig nedgang mens norske resultater stiger. Det hjelper lite at Sverige scoret litt bedre enn Norge i 2003 og 2006 så lenge trenden er at det går nedover i Sverige. Tilstanden i svensk skole etter at det massive privatskoleslippet startet for 20 år siden, er tydelig; omstruktureringen har ført til økt segregering, større sosiale forskjeller, karakterinflasjon, milliardutbytte for skolebaroner og lavere lærertetthet. Når Skolverket i Sverige skal peke på årsaken til de fallende resultatene i svensk skole, trekker de frem segregeringen av elevene, en segregering som er et resultat av et storstilt privatskole-frislipp, særlig de siste ti årene.
At elever ved svenske ikkekommersielle privatskoler gjør det bedre enn resten av de svenske elevene viser bare at selv om enkelte skoler gjør det bedre enn gjennomsnittet, taper Skole-Sverige som helhet på et så utbredt privatskolesystem, av årsaker nevnt ovenfor.
Vi i Arbeiderpartiet ønsker en sterk fellesskole med den utviklingen vi ser nå i Norge - nemlig stigende resultater, en skole som stimulerer til læringsglede, nysgjerrighet og trivsel og mange gode, oppdaterte og pedagogisk dyktige lærere som hver dag jobber systematisk med å gjøre elevene til de beste utgavene av seg selv. Det moderne Kunnskaps-Norge trenger elever som har lært seg både faglige og sosiale kunnskaper gjennom samhandling med andre barn fra ulike bakgrunner - slik skaper vi verdens beste fellesskole.