Det mest slående med norsk klimapolitikk er at utslippene ikke går ned. EU og våre naboland har kuttet utslippene med bortimot en femtedel. Våre utslipp har økt. En viktig grunn til at vi har mislyktes, er at norsk klimapolitikk er uklar. Hvor mye CO2 skal Norge slippe ut hvert år framover, hvor og når skal kuttene tas? Hva er et «lavutslippsamfunn» i 2050? Hvem har ansvaret, og vet vi om klimatiltakene vi setter i verk i det hele tatt virker?
Vi har verktøy for å håndtere slike utfordringer. Det kalles budsjett og regnskap. Fra i år har Oslo kommune utviklet et eget klimabudsjett med 42 klimatiltak. Budsjettet beskriver når klimatiltakene skal virke, hvor mye de skal kutte, og hvem som har ansvaret. Vi ser om tiltakene kutter nok til å nå målene, og hvordan det går med gjennomføringen. Hvert år har et eget utslippsmål. Oslo skal ikke slippe ut mer enn 1,2 millioner tonn CO2 i år, 241 000 tonn mindre enn i referanseåret 2013. I 2018 skal det samla utslippet ned til 1,05 millioner tonn, og så videre til 900.000 tonn i 2019.
Noen av tiltakene i klimabudsjettet kan kommunen gjennomføre selv, mens enkelte må gjøres i samarbeid. Derfor følger vi tiltakene og effekten tett, og rapportere framdrift hvert kvartal. Første kvartalsrapport viser at vi ligger foran det ambisiøse utslippsmålet for kutt i oljefyring. Salget av fyringsolje har falt kraftig i første kvartal. Vi ligger litt etter med å komme i gang med utslippskutt i trafikken. En viktig grunn til dette er at regjeringen har forsinket innføringen av miljødifferensierte bompenger, som først kommer fra i høst. Men totalt ser vi ut til å nå målet for 2017.
Oslo gjør her et banebrytende arbeid. Etter det vi vet, er vi først ute. Arbeidet vårt vekker oppmerksomhet, og vi får mange henvendelser som ønsker å studere Oslos klimabudsjett.
Nå jobber vi med neste års klimabudsjett. Vi tar med oss læringen fra 2017, justerer på tiltak som ikke virker bra, og forsterker de som fungerer. Målene ligger fast.