Høyblokka i et ribbet miljø
Statsbygg har varslet oppstart av statlig regulering for nytt regjeringskvartal. Regjeringens premiss er at «Høyblokka og den åpne plassen mot Akersgata bevares. (...) For å utnytte tomtearealet i regjeringskvartalet, må det åpnes for tilbygg og/eller høyere bygg bak Høyblokka, dvs. mot Grubbegata.» På kartet over bygninger som skal bevares, er begge paviljongene utelatt. Dette til tross for at de beskrives som en selvfølgelig del av Høyblokka i landsverneplanen, som skulle gi grunnlag for fredning: «Høyblokka (...) består av en høy og en lav del.»
Kantina mot Grubbegata er halvt sprengt bort og faller for utbyggingsplanene. Men møteromspaviljongen mot Johan Nygaardsvolds plass, dette lille smykket – hvorfor er ikke den avsatt for bevaring? Fasadene er prydet med naturbetong i sandblåste striper og et felt med dekorativ conglobetong – arkitekt Viksjøs nyvinninger for å forskjønne betongen. Over det hele svever et skulpturelt tak. Skal vi også miste denne, og Høyblokka påføres enda et sår? Statsbygg bekrefter at arkitektene stilles fritt til å bevare eller rive paviljongen.
Meningsløs riving
Mange har stilt spørsmål ved regjeringens argumentasjon for å rive Y-blokka, enten det gjelder et «grønt og åpent kvartal», miljøvern eller sikkerhet, likeså ved den alvorlige underkjennelsen av bygningens verdi som arkitektonisk og kunstnerisk monument. Enn så lenge mangler overbevisende begrunnelser for at det er nødvendig å rive Y, disse er definitivt diskutable. Tilsvarende argumenter for riving av paviljongen synes totalt fraværende! Den gjør ingen fortred. Paviljongen er et sentralt element i et velfungerende byrom – måtte Y-blokkas krumme arm forbli omkring den – og den beslaglegger ingen planlagt byggegrunn. Etter nyttår annonserte regjeringen at det skal etableres infosenter om terrorangrepet 22. juli i paviljongen. En fin idé. Hvorfor åpne for riving?
Med dette viser regjeringen sitt sanne ansikt: De vil tydeligvis rive mest mulig av Viksjøs regjeringskompleks – fredningsverdig eller ei. Hvis noen var i tvil. Etter tunge innspill fra vernekreftene og fagetatene aksepterte de Høyblokkas videre liv. Ble paviljongen glemt? Vi har fryktet det lenge. Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus avdeling vedtok en resolusjon på fjorårets årsmøte, før regjeringen fattet sin beslutning om riving av Y. Her framhevet vi at Høyblokka, paviljongene og Y-blokka er en helhet som hører sammen. «De må bevares som nasjonale kulturminner for kommende generasjoner, vi har ikke råd til å miste dem.»
H med paviljongen + Y = sant
Arkitekters mål bør være å skape god, vakker og varig arkitektur. De bør samtidig respektere høyverdige bidrag skapt av sine forgjengere. Hvem vil sette grabben i paviljongen og røske vekk denne perlen? Forhåpentligvis ingen. Men i denne saken synes alt mulig. Paviljongen blir med oss i kampen videre!
Fortidsminneforeningen