Nyheter

Mennesket har en evne som andre dyr er svake på. Løgnens nådegave...

En evne vi bruker flittig, både over for hverandre og mot dyr vi ikke har umiddelbar nytte av, særlig ulven. Hvorfor er det slik?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Våre inngrodde fordommer og slemme urettferdighet mot ulven, handler underlig nok mest om våre to arters dype relasjoner. 
Vi knyttet tidlig sterke bånd til ulven. Sterkere enn til noe annet dyr.

Vi bør ta inn over oss at ulven har vært med oss fra den gangen vi var jegere og samlere, flere titalls tusen år før sau og geit.

Da våre familiestrukturer, sosiale evne med flokkdyrenes vilje til samhold har mange likhetstrekk, kan det godt være at vi har levd i en slags symbiose før ulven ble tamdyr og hund, menneskets beste venn. Men så tok vi med oss hunden inn i jordbrukskulturen, som var vårt første skritt ut av naturen og inn i den bobla av kultur vi har blåst opp rundt oss og som vi tøyer stadig lengre til den kanskje brister en dag.

Men med jordbrukskulturen kom eiendom til land og dyr. Og det måtte forsvares. Med urbøndenes kontrære relasjon til naturen, kom ulven i en uheldig særstilling, fordi den nå sto på utsiden av gjerdet og representerte en trussel, mens vi hadde tatt med oss hunden på innsiden. Og slik er det til dags dato.

Mer fra: Nyheter