Vis bildetekst
Foto: TEGNING: SIRI DOKKEN

Men permisjonen min får du aldri

Likestilling er viktig. Og far er viktig. Men rører du mors permisjon, blir det ramaskrik.

Det skal ikke være lett. Innføringen av fedrekvoten er blitt beskrevet som en milepæl for likestillingen. Mer ansvar på hjemmebane til far skulle gi mor mer kapasitet til å yte i arbeidslivet. Nå ropes det imidlertid om at den nye utvidelsen av kvoten til far er en reversering av likestillingen. Mødre blir neglisjert. Hva i alle dager har skjedd? Skal mer permisjon til mor og mindre til far bli en ny kvinnekampsak?

Etter at fedre begynte å ta ut kortere foreldrepermisjon, som følge av at fedrekvoten ble kuttet fra 14 til 10 uker i 2014, snudde regjeringen. Før sommeren innførte de ny ordning for foreldrepenger. Mødre- og fedrekvotene ble justert opp til 15 uker hver. Fellesperioden, som fordeles fritt, ble kortet ned til 16 uker. Regjeringen tok ikke det mer offensive steget å dele permisjonsperioden i to, slik Ellingsæter-utvalget foreslo. Likevel ropes det nå varsku om at den nye foreldrepengeordningen, som trådte i kraft 1. juli, innebærer en innskrenking av kvinners rettigheter.

I et leserinnlegg fra Morgenbladet, med tittelen «For barnas skyld, tenk på mor» hevder lærer ved Steinerskolen, Hanne Weisser, at mødres særegne situasjon nå blir oversett. Den nye ordningen medfører et «merkbart tap av opparbeidede rettigheter», skriver hun. Som om det har vært mødres rett å ta ut hele fellesperioden i tillegg til egen kvote. Innlegget er delt over 500 ganger på Facebook og som har fått over 700 likes. «Det går over stokk og stein», «et overtramp», «kommuniststat», lyder svarene i kommentarfeltet.

Spørsmålet er hvor panikken for at mor taper på en utvidelse av fedrekvoten kommer fra. I et likestillingsperspektiv er det vanskelig å forstå at en økning av fedrekvoten kan ses på som et angrep på kvinners rettigheter. Men på det menneskelige plan er det ikke umulig å skjønne at en del kvinner blir redde.

For når advarsler også kommer fra faglig hold, og frykten for at barnet ikke får det som trengs er sterkere enn noe annet, blir det lett å tviholde på jerngrepet om permisjonen og barnet. Tilknytning, amming og morsmelk trumfer det meste.

I et intervju med NRK tidligere denne måneden uttaler leder for landsstyret i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, at de nye reglene går utover mødre og barns helse. Det kan altså være skadelig for barn at fem uker av det som tidligere var fellesperiode nå er øremerket far. At fedrene får kun én uke mer enn de fikk i 2013, kan være nok til å sette likestillingen i revers, hevder Schjelderup. Hvis mødre skal følge rådene for amming, burde de tatt minst åtte måneder permisjon, sier hun, med referanse til Helsedirektoratet. Det er harde ord, særlig for kvinner som kanskje kunne tenke seg å begynne tidligere i jobb.

Et blikk på retningslinjene for spedbarnsernæring viser at anbefalingene om amming er som følger: Barn bør fullammes såframt det er mulig med morsmelk fram til seks måneder. Trenger de mer næring kan man introdusere fast føde når barnet er fire måneder. Etter seks måneder skal de ha annen næring enn morsmelk, men det er anbefalt å opprettholde en viss grad av amming fram til barnet er 12 måneder. Å omdanne dette til et faglig råd om at alle kvinner bør ta minst åtte måneders permisjon, bidrar til å gjøre kvinner redde for å ta kortere permisjon. Ingen vil svikte barnet sitt. Nybakte mødre og fedre ønsker jo å følge faglige råd.

Direktoratet presiserer at retningslinjene er generelle råd som må tilpasses det enkelte barn. Barn er forskjellige. De krever ulik omsorg det første året. Derfor er det veldig vanskelig å lage en permisjonsordning som passer alle. Det som gjør det ekstra komplisert er at det er vanskelig å vite hva slags behov barnet har for amming når du planlegger permisjonen, altså før det er født. Derfor kan det virke trygt for kvinner å ta mest mulig av permisjonen. På den måten slipper fedrene i mindre grad til.

Det er ikke ukomplisert å begynne å jobbe med et barn på seks eller sju måneder. Det er heller ikke lett å begynne å jobbe når barnet er ni måneder. Men det ér og det skal være mulig. Det er arbeidsgiveres plikt å sikre at kvinner får ammefri. Jobber du sju timer og får en times ammefri, så skal det være mulig for en far å gi morsmelk på flaske eller annen mat mens moren jobber. Det kan selvsagt være utfordrende for eksempel i yrker med turnus, men når problemet ligger i tilpasningen i yrkeslivet, må problemet løses der. Ikke ved at kvinner tar ekstra lang foreldrepermisjon i frykt for at barnet ikke får det som trengs.

Det er tøft å føde. Det er slitsomt å jobbe den første tida etter permisjon, med varierende grad av søvn på natta. Men da trenger vi et arbeidsliv som evner å ivareta arbeidstakere i ulike krevende livsfaser. Vi trenger et helsevesen som følger opp kvinner bedre enn de gjør i dag. Og vi må utvide synet på hva som er god omsorg for et barn. Det er mer enn morsmelk.


nyemeninger meninger abc

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!