Men Hagtvet, da!

Professor emeritus Bernt Hagtvet bruker uvanlig sterke ord i sitt forsøk på å frata Sverre Knudsen enhver ære. I den grad han skulle lykkes, er det bare fordi mange av leserne ikke vil bry seg med å sjekke om kritikken er rimelig. Det har Hagtvet dessverre ikke gjort selv heller.

Hagtvet etterlyser blant annet en definisjon av og refleksjoner rundt begrepet «rasisme», elementer som er helt sentrale i den pamfletten Knudsen har skrevet om norsk rasisme anno 2018, og som altså er utgangspunktet for intervjuet med ham i Dagsavisen. Ikke bare kan ikke Hagtvet ha lest pamfletten; han kan ikke engang ha åpnet den. Det er nokså useriøst hvor mange som diskuterer denne saken uten å ha lest pamfletten, og som likevel velger å bruke hardere karakteristikker enn Knudsen selv tyr til. Der Knudsen bærer mer preg av å lete seg fram etter ord og å forsøke å se både sammenhenger, nyanser og forskjeller, forsøker andre å sable ham ned.

Selvsagt er dette en pamflett hvor det ikke mangler på ironiske og satiriske poenger, og selvsagt vil ikke de aktørene som Knudsen kritiserer, være enige i mye som står her. Det er ikke slik at noen kan ha forventet at Rolness plutselig ville endre ståsted etter å ha blitt kritisert som en «drillpike» for Hege Storhaug, selv om han jo turnerte drillstaven nokså ivrig en stund. Det er likevel merkelig å se de overdrevne reaksjonene mot en politisk pamflett som sjangermessig er verken mer eller mindre enn akkurat det: En velskrevet politisk pamflett med en rekke analyser og slående formuleringer, og med en åpenbar slagside. Alt er selvsagt ikke slik jeg ville ha skrevet det – slik er det jo sjelden – men det er flust med relevante observasjoner, og Knudsen er klart mer nyansert på sentrale punkter enn han gjerne tillegges.

Jeg ville ha forventet at Hagtvet hadde satt seg bedre inn i saken først, for eventuelt å kunne framsette en kritikk på et bedre grunnlag, eller kanskje til og med tilkjennegi at Knudsen har en del poeng i pamfletten. Glidninger i den offentlige debatten i retning av ytre høyre, er jo noe Hagtvet skulle ha solid faglig kompetanse på. Den glidningen Knudsen skriver om vil det også være naivt ikke å se. Vi er litt forbi det stadiet hvor det er friskt og modig å utfordre «etablerte liberale sannheter» om innvandring. Vi er på det stadiet hvor nokså mange mennesker har det som hobby, og noen som jobb, å grave fram ensidig negativitet om innvandring og innvandrere, dag ut og dag inn. Knudsen er bekymret for hva det gjør med samfunnet vårt. Det er jeg også. Det ville ha vært langt mer interessant å ha en diskusjon om det, og der hadde jeg gjerne hørt mer om Hagtvets tanker.

Så kunne Hagtvet kanskje også ha styrt klar av påstander om at Knudsens bidrag skulle være så dårlig at det bare er «å legge ned demokratiet». Denne demokratinedleggelsen kan umiddelbart avlyses. Er det noe vi skal tåle – ja, noe vi trenger i et demokrati – er det at etablerte sannheter og etablerte stemmer blir utfordret. Knudsen ødelegger ikke demokratiet med en skarp pamflett, men Hagtvet bidrar dessverre til å ødelegge debatten med et så voldsomt og lite dyptpløyende utfall.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!