Medvind for Hareide

Partiet øker fra bunnoteringen på 2,9 prosent i september til 5 prosent i oktober. Målingen fra Opinion er i sin helhet gjennomført etter partileder Hareides oppsiktsvekkende bok og hans historiske tale til landsstyret der han anbefalte partiet å si nei til høyresiden og i stedet velge sentrum/venstre.

Mange velgere har likt det de har lest og hørt av Hareide. Partilederen kan ha tent en ild i et parti som var i ferd med å dø sakte ut. Aldri har interessen rundt KrF vært større enn nå. Partiet opplever rekordmange innmeldinger. Det konservative «bibelbelte» liker det ikke, men den mer radikale delen av kristenfolket applauderer.

Hareide og hans støttespillere står for en kurs som har bred støtte i kristelige miljøer utenfor partiet. Det teologiske fagmiljøet, kirken og bispekollegiet ikke minst, har gått til venstre de siste årene. Skal KrF lykkes må partiet henge med og ikke bli hektet av denne utviklingen. Hareide vet hva han gjør.

Påstanden om at KrF er et borgerlig parti som hører til på høyresiden, er historisk sett meget tvilsom. Av partiets ledere etter krigen er det bare Kåre Kristiansen som har ivret sterkt for å knytte partiet til den borgerlige høyresiden. KrF har vært på sitt beste de gangene det har stått fram som et tydelig sentrumsparti som kan samarbeide med både høyre og venstre side. Sentrumsregjeringene Korvald og Bondevik tilhører høydepunktene i partiets historie.

Mens KrFs tidligere regjeringspartnere Høyre, Venstre og Sp alle har skiftet side, Høyre til Frp, Sp til de rødgrønne og Venstre til Høyre/Frp, har KrF stått stille i sentrum. Det er nå stor grad av enighet i partiet om at KrF ikke kan bli stående på stedet hvil. KrF må velge side.

KrF mister sentrumsprofilen hvis partiet følger Venstre inn i regjeringen Solberg. Da risikerer KrF også å bli borte, slik dagens meningsmåling viser at Venstre er i ferd med å bli. På målingen fra Opinion går Venstre tilbake med 0,9 prosentpoeng til 2,6 prosent. Med et slikt valgresultat ville Trine Skei Grande ha blitt Venstres eneste representant på Stortinget.

En regjering av Ap, Sp og KrF ville ifølge målingen hatt 80 mandater. Støre-regjeringen ville hatt 90 mandater bak seg i Stortinget når man legger til SVs ti representanter. Rødt får ni representanter og MDG 1 representant. Hvis KrF skifter politisk side, vil partiene som ønsker en ny regjering ifølge denne målingen til sammen ha 100 av Stortingets 169 representanter. Solberg-regjeringen har med andre ord ingen sjanse til å overleve hvis KrF velger å samarbeide med sentrum/venstre.

Målingen bekrefter at det ikke blåser noen høyrevind over landet. Høyre går tilbake med 1,4 prosentpoeng til 25 prosent som er likt med valgresultatet. Selv om Ap går tilbake med nesten like mye som Høyre, er Ap med 26,6 prosent landets største parti for tredje måned på rad. Rødt er igjen over sperregrensen med 5,1 prosent, for sjette gang i år.

Frp har 13 prosent, som er 2,2 prosent svakere enn valgresultatet. Hvis Solberg-regjeringen må gå av i høst, blir det en diskusjon i Frp om hva partiet må gjøre for å heve seg til gamle høyder da det hadde over 20 prosent. Svaret kan bli at Frp må pusse den høyrepopulistiske profilen og velge Sylvi Listhaug til ny leder.

Senterpartiet er sammen med KrF månedens store gallupvinner. Sp går opp 2,1 prosentpoeng til 12,7 prosent som er det høyeste nivået for Sp siden juni 2017. Et slikt valgresultat ville gitt Sp tre nye stortingsmandater. Sp og KrF ville til sammen ha fått 31 representanter. Holder de sammen under regjeringsforhandlingene, får de to sentrumspartiene betydelig innflytelse på regjeringen Støre.