Denne gangen uttrykker han det jeg har ventet på i årevis (i kronikken «På flukt fra eget ansvar» på NRKs Ytring). Han skriver «Jeg aksepterer ikke premisset om at den som har, er forpliktet til å dele med den som ikke har. En slik tankegang framstår ikke for meg som solidarisk, men som kortsiktig og emosjonell. Den vil gjøre oss alle til tapere på sikt.» Jeg vil takke Tybring-Gjedde for hans ærlighet, dog ærligheten skjærer gjennom hjerteroten - ikke fordi den er så ærlig, men fordi den er så umenneskelig.
Dette premisset som Tybring-Gjedde tar avstand fra, mener jeg er det som gjør oss mennesker menneskelige. Vi bryr oss om hverandre. Derav følger en moralsk plikt til å dele med andre som ikke har. Tilfeldighetene som har gjort at Tybring-Gjedde er født der han er født, gjør at han i dag kan ytre seg som han gjør. At han ikke går sulten til sengs. At han har folk rundt seg som bryr seg. Og at han bruker den makten han har i kraft av å være stortingsrepresentant til å ta avstand fra den gode moralen som jeg håper og tror sitter godt plantet i ryggmargen til de fleste: Den som har, er forpliktet til å dele med den som ikke har.
Visdomsordene «den største gleden er å gjøre andre glad» har vi hørt før. Det er menneskelig å bli glad når mindreårige asylsøkere får asyl. Når personer som ikke eier nåla i veggen, kan få en ny start i livet. Når barn som opplever krise og mishandling slutter å oppleve det. Alle verdensreligionene og humanetikken står og hviler på den gylne regel: «Du skal gjøre mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg». Nordmenn som i desperasjon flyktet til USA på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, hadde også en drøm. Den gikk ut på å skaffe seg et bedre liv.
Tybring-Gjedde ser ut til å glemme historien. Ikke bare det, men han går på tvers av det menneskelige moralske instinkt. Tybring-Gjeddes uttrykk i kronikken hans er umenneskelig først og fremst fordi det gjøres til en generell moralsk regel: Du er ikke forpliktet til å dele med den som ikke har. Den regelen befester dessverre Frps syn, spesielt når det gjelder innvandrings- og bistandspolitikk. Jeg har ventet med å si dette høyt, med fare for å bli stemplet som «sosialist», «kommunist» eller hva verre er, men når Tybring-Gjedde på vegne av sitt parti innrømmer dette egoistiske synet, så synes jeg vi har kommet et lite skritt lenger i å fortelle velgerne hva slags grunnholdning partiet har i forkant av valget neste år.
«Jeg vil takke Tybring-Gjedde for hans ærlighet, dog ærligheten skjærer gjennom hjerteroten.»