Debatt

Med rett til å gi juling

Det gamle testamentet lever og trives godt i norske rettssaler.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Dette er loven om sjalusi: Når en gift kvinne kommer på avveier og gjør seg uren, eller når en mann blir grepet av sjalusi og får mistanke til sin kone, da skal han la kvinnen tre fram for Herren, og presten skal gjøre med henne alt som er skrevet i denne loven. Mannen skal være fri for skyld, men kvinnen må lide for sin misgjerning».
(Fjerde mosebok, 5. kapittel)http://www.dagsavisen.no/innenriks/legitimerer-partnervold-1.931400

Den kristne kulturarven trekkes stadig fram som noe urnorsk vi må passe på og bevare. Hva denne arven helt konkret går ut på, er ikke alltid så enkelt å skjønne. Kjennetegnene som trekkes fram, er som oftest ikke kristen arv i det hele tatt, men viktige landevinninger fra opplysningstiden og den demokratiske oppvåkningen i Europa etter den franske revolusjonen og fram til i dag.

Altså ganske sekulære greier – honnørbegreper som likestilling, ytringsfrihet, demokrati og andre grunnleggende menneskerettigheter. Viktige ingredienser i et åpent, moderne og liberalt demokrati. Ikke fullt så viktige ingredienser i Bibelen.

Men av og til møter vi kristen kulturarv i form av gammeltestamentlig moral og logikk også i det moderne Norge. Overlevninger fra en svunnen tid dukker plutselig opp, mens man befippet sier til seg selv: «Nei, han er ju död ... Men han rör ju på sig!» En slik hendelse fant sted i Stavanger tingrett 24. februar det herrens år 2017.

Der sto en mann tiltalt for å ha øvet vold mot kona si under særdeles skjerpende omstendigheter. Han hadde fått mistanke om at det kunne være noe av interesse på mobilen hennes. Derfor fikk han åpnet den ved å ta fingeren hennes bort på touchskanneren mens hun sov. Og ganske riktig. Der fant han bilder av kona som hadde seksuell omgang med en annen person.

LES OGSÅ: Banket kona etter at han fant nakenbilder på telefonen hennes

Vi siterer fra dommen: «Tiltalte ble meget opprørt og sint. Han vekket fornærmede, tok tak i håret hennes og førte henne inn i stuen. (...) Tiltalte tok så tak i armene til fornærmede og dunket henne mot en trevegg med stor kraft slik at fornærmede slo bakhodet. (...) Tiltalte dyttet henne så ned på gulvet og sparket henne flere ganger flere steder på kroppen, blant annet mot føtter og lår. (...) Samtlige krenkelser fornærmede ble utsatt for ble utført med viten og vilje».

Legeerklæring og bilder viste en stor kul i bakhodet og blåmerker på lårene på kona. Psykologen hennes sa det var funnet tegn på posttraumatisk stressymptom. Mannen ble derfor funnet skyldig. Det var bare ett problem. Kona hadde jo vært utro. Og da hadde hun vel egentlig fått som fortjent, hadde hun ikke? Det må tross alt være litt mer greit å jule opp en dame som har vært på avveier og gjort seg uren, enn å banke en ren, ærbar kvinne som kjenner sin plass?

Jo visst må det være slik, mente Stavanger tingrett. Ikke med støtte i en fersk kjennelse fra shariadomstolen til IS, men med støtte i norsk lovverk og en tretti år gammel dom i vår egen høyt aktede Høyesterett. Beskjeden til norske menn er som følger: Banker du dama di etter at hun har vært utro, slipper du langt billigere unna enn du ellers ville gjort. Det samme gjelder hvis du skulle komme i skade for å drepe henne.

En mann (det er nesten alltid en mann) tilstås nemlig såkalt berettiget harme hvis han ser seg nødt til jule opp dama etter utroskap. Det betyr at straffen reduseres, i dette tilfellet til en parodi, dersom offeret for volden har gjort noe utuktig som provoserer fram volden. Mannen i Stavanger ble dømt, men straffen ble ikke 75 dagers fengsel slik aktor la ned påstand om. Han slapp unna med 30 timers samfunnsstraff.

Sånn for sammenligningens skyld kan det være på sin plass å nevne at 30 timers samfunnsstraff er det du kan vente deg dersom du råkjører. Men da risikerer du i tillegg å miste lappen en periode og å betale saksomkostninger. Det slipper du hvis du banker kona. For henne er det litt verre stilt. I Stavanger pekte retten på at «også fornærmedes opptreden vil være relevant» da den vurderte oppreisningserstatning. Det fikk hun dermed ikke.

Dommer som denne er ikke en ukentlig hendelse i norske rettssaler. Langt der ifra. Men signaleffekten er viktig. Praksisen med at berettiget harme trekkes fram som formildende ved utroskap betyr at vold mot kvinner legitimeres. Samfunnet gir en tydelig beskjed, og den beskjeden er at kvinner er mindre verdt beskyttelse dersom de har vært utro. Mens det lages handlingsplaner og flotte taler om kamp mot partnervold og kvinnemishandling, kommer rettsvesenet med en helt annen beskjed til norske menn: Det er forståelig at man tyr til nevene i visse situasjoner.

Derfor bør påtalemyndigheten anke denne dommen. Aller helst bør den gå helt til høyesterett, slik at den utdaterte kjennelsen fra 1984 kan sendes ut på sin siste reise til historiens skraphaug. Der den hører hjemme. Sammen med en rekke bibeltekster fra vår kristne kulturarv om kvinners ærbarhet og lavere verdi for øvrig.

Onsdag er det 8. mars. Det er en glimrende mulighet til vise hvem som utviser berettiget harme i dette spørsmålet – helt uten å ty til vold.

Les også: - Legitimerer partnervold

Mer fra: Debatt