Kultur

Med mer skatt på agendaen

Når bare tre av ti bedrifter ifølge SSB overlever de første fem driftsårene, betyr det at syv av ti gründere kan ha betalt skatt for verdier som aldri ble noe av.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den sosialdemokratiske tankesmia Agenda har lagt frem et notat om endringer av skattesystemet. De ønsker blant annet å gjeninnføre arveavgiften og beholde, samt presumptivt øke, den urettferdige dobbeltbeskatningen av formue og norsk eierskap i arbeidsplasser i Norge. For å gjøre dette spiselig for pensjonister som betaler formuesskatt fordi de sitter i nedbetalte leiligheter etter å ha betalt ned lån med inntekt de har skattet av, skal bunnfradraget være «solid». Det betyr at litt færre må betale, men at de som fortsatt må betale straffeskatt av formue som allerede er betalt skatt for, må betale mer.

Bedriftseiere og familiebedrifter over hele landet, som i dag må ta ut verdier av selskapet for å betale formuesskatt, gleder seg sikkert til det. Det har jo blitt slått fast av 17 av 20 superøkonomer i VG at det ikke har noe å si for norske arbeidsplasser at det kun er norske eiere som må betale formuesskatt, og at denne må betales uansett om bedriften går med overskudd eller ikke. Å tappe en bedrift for verdier for å betale en skatt som utenlandske konkurrenter slipper, har ifølge dem ingen ting å si for konkurransekraft og langsiktig overlevelsesevne. Man må nok ikke bare være økonom, men superøkonom, for å forstå det som eiere av familiebedrifter og gründere ikke begriper at kan være god næringspolitikk.

Også gründere av selskaper som krever større investeringer for utvikling og produksjon før de i det hele tatt har begynt å tjene penger, må betale formuesskatt. Da ofte av verdier som aldri blir realisert. Når bare tre av ti bedrifter ifølge SSB overlever de første fem driftsårene, betyr det at syv av ti gründere kan ha betalt skatt for verdier som aldri ble noe av. Mon tro hvor motivert de da er til å forfølge neste idé. Særlig om de har fått lån av banken mot sikkerhet i egen bolig, som svært mange gründere gjør for å skaffe egenkapital.

Og da er vi over på Agendas ønske om å innføre en nasjonal eiendomsskatt. For alle. I Dagsavisen mandag skriver Hannah Gitmark at Agenda vil øke eiendomsskatten til staten med 36,9 milliarder kroner. Hvis regjeringens budsjettforslag der hovedsakelig pensjonister får skattelette i formuesskatten på 4,1 milliarder kroner er et budsjett for de rike, hva er da et forslag om skatteskjerpelser på 36,9 milliarder for folks hus og hjem? Det er litt usikkert om de samtidig ønsker å fjerne rentefradraget for boliglån som folk flest får trekke fra på skatten. Denne ordningen kaller Agenda for «sjenerøse subsidier» verdt 50 milliarder kroner. Dersom de både vil fjerne rentefradragsordningen for folk flest og samtidig innføre eiendomsskatt for alle, betyr det en skatteskjerpelse som ifølge dem vil være på 86,9 milliarder kroner. Det er ikke «rikingene» som vil betale dette, men helt vanlige boligeiere.

Ett argument som blir brukt for en nasjonal eiendomsskatt er at dagens rentefradrag fører til høyere priser for boliger og det hindrer de med dårlig råd, særlig unge, å komme inn på boligmarkedet. Men Agenda mener altså at de med dårlig råd har god nok råd til å betale eiendomsskatt resten av livet, bare de får kjøpt sin første leilighet. Skulle de i tillegg klare å betale ned lånet på boligen, slik de fleste faktisk gjør, skal de da både betale skatt av eventuelle renteinntekter på sparepengene sine, og deretter betale formuesskatt dersom summen av sparepengene og verdien av boligen utgjør mer enn det «solide bunnfradraget» Agenda ønsker. Er det noe som heter frippelbeskatning? Å skatte av de samme pengene fire ganger? Det er ifølge Agenda enkelt og rettferdig. Sannsynligvis mest for dem som sitter i mottakerenden av frippelbeskatningen - politikerne. Som deretter fordeler skattebetalernes penger slik at det gir mest mulig politisk gevinst. Det er jo også en agenda for en tankesmie.

Mer fra: Kultur