Kultur

Med kongla i lua

Vi er nærmest genetisk disponert til å mene at «alt var bedre før».

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Lektor på Sonans videregående skole, Kjetil Mygland, drømmer seg tilbake til en tid der russefeiringen ikke handlet om fest, alkohol og sex. Ja, når var det egentlig? Russefeiringen er ingen dannelsesreise, det skal være sikkert og visst. For de fleste er det tre uker med fest, alkohol og diverse utskeielser. En massesuggesjon av underbuksehumor, dårlig musikk, fyll og grensesprenging. Slik har det også vært siden før jeg og Mygland var russ. Russeknutene er for eksempel en etablert tradisjon i Norge, med røtter tilbake til 40-tallet. Antakelig gikk for eksempel mange av Myglands medruss med den berømte kongla i russelua. Kanskje hadde han en selv?

Vi er nærmest genetisk disponert til å mene at «alt var bedre før». Vår persepsjon farges av våre erfaringer, vår rolle og livssituasjon. Om en mor ser Harmony Korines Spring Breakers sammen med sin 19-år gamle datter, ser de simpelthen ikke den samme filmen. På samme måte er det et ganske annet helhetsinntrykk som persiperes gjennom lektor-Myglands briller enn det var hos medruss-Myglands (i 1990-ettellerannet?), når det rødkledde sirkuset og eimen av bakrus inntar klasserommene hver mai måned. Jeg tror vi skal være forsiktige med å gjøre russefeiringen til noen dom over dagens ungdomsgenerasjon. Derfor blir det litt søkt når Mygland tar russetidens rituelle utagerende karakter til inntekt for et manglende samfunnsengasjement hos dagens ungdom. Det er heldigvis mulig å ta seg en fest uten at det betyr at man har lukket øynene for all elendigheten i verden. Jeg tipper at det ikke var borgerkrigen i Rwanda som var hovedtemaet på russetreffene da Mygland var russ heller.

Hvilket engasjement han etterlyser er også litt uklart. «Hvor er ungdommen som tagger 'Forbrukerkapitalisme føkker opp kloden!!!' på kjøpesentrene?», skriver han. Jeg vet ikke om klimaregnskapet i norske kommuner hadde blitt så mye bedre av at penger som ellers kunne gått til å utvide kollektivtilbudet måtte brukes på å vaske vekk tagging. Ei heller tror jeg at flyktningsituasjonen i Middelhavet blir stort bedre av at ungdommer skriver «føkk staten» på t-baneundergangene. Dessuten har ikke denne ungdomsgenerasjonen forsvunnet. Det er bare å ta seg en tur forbi Hausmania eller Blitzhuset. Om han stopper opp og slår av en prat får han kanskje med seg et spennende foredrag om chemtrails på veien. Heller enn å gjøre den årlige debatten om russefeiringen til noen dom over dagens ungdomsgenerasjon (jeg tror ikke den er så mye verre enn generasjonene før), burde Mygland konsentrere seg om å felle en dom over hvordan vi har organisert dagens russefeiring. For jeg er enig med Mygland i at vi nå burde kunne slå fast at Aps prøveprosjekt fra 1979, da eksamen ble flyttet til etter russefeiringen for å legge en demping på den ville festingen, må sies å være høyst mislykket.

Russefeiringen har kommet for å bli. Noe annet er det naivt å tro. Det er heller ikke noe norsk fenomen at avgangselever unner seg noen uker med promiskuøs feiring av endt skolegang. I andre land har de imidlertid klokelig lagt til rette for at denne feiringen foregår i ferier eller etter at semesteret er ferdig. I Norge har vi innbilt oss at dersom vi bare flytter eksamen til etter russetiden vil våre ungdommers avgangstid preges av måtehold og leselyst. I stedet har vi lagt til rette for tre uker med fyllesirkus midt under oppkjøringen til den viktigste måneden i et 13-årig skoleløp. Vi har i lang tid tatt til orde for å endre dette, men det er dessverre liten politisk vilje hos moderpartiene til å gjøre noe med det. Kanskje skyldes det at foreldregenerasjonen har glemt at alt ikke var bedre før, og at utopien fra 1979 lever videre i manges sinn.

Mer fra: Kultur