Debatt

Matchball

Det norske fotballandslaget har gjort en av sine beste sesonger. Men det har ikke tatt av. Det gjør det først den dagen Norge kommer til EM 2020.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nå skal Nations League avsluttes i løpet av de neste fire dagene. To bortekamper gjenstår. Deretter skrus fokus over på den «gammeldagse» EM-kvalifiseringen. Det starter med trekning av gruppene samtidig som vi hygger oss med cupfinale i Oslo første søndag i advent.

Lars Lagerbäcks menn ble ubeseiret på Ullevaal i år. Årets eneste tap kom på bortebane i den famøse kampen mot Bulgaria der motstanderen scoret på sin eneste sjanse. Nå gjenstår de to bortekampene mot Slovenia (i kveld) og Kypros (mandag). Norge leder pulja foran disse to kampene og står laget øverst også mandag kveld rykker laget opp til nivå 2 i den nye nasjonsligaen, der man møter langt sterkere motstand. Og skulle den ordinære EM-kvalifiseringen mislykkes, får man en ekstrasjanse våren 2020.

Altså står mye på spill. Og det liker både tilskuere, landslagssjefen og spillerne.

Lars Lagerbäck har funnet sin stamme. Men han har hatt mange skader. Kristoffer Ajer og Joshua King skulle være propp og spiss i dette laget. Nå er begge borte. Sander Berge skulle være dirigenten. Også han har hatt mange skader, men er klar i kveld. Men så har det vist seg at erstatterne for Berge (Ole Selnæs) og Ajer (Sigurd Rosted) har holdt nivået. Skjer det samme på spissplassen?

Lagerbäcks menn har kun tapt på bortebane i hans tid, og felles for tapene er at kampene har endt uten norsk scoring. Har Norge scoret, har de også vunnet kampene. Nå er det fetterne Tarik og Moi Elyounoussi og Ola Kamara som kanskje skal få oss til å glemme fraværet av Joshua King.

Publikum er fortsatt litt avventende til landslaget. Men omdømmet er på vei rett opp. Det handler bare om en ting: Resultater. Ingen vet det bedre enn Lars Lagerbäck.

Mer fra: Debatt