På kort tid har flere skandaler dukket opp i de kommunale foretakene Boligbygg Oslo og Oslo Havn. Problemene i de kommunale foretakene er ikke noe nytt, men er tida inne for å spørre seg om det kanskje er driftsmodellen som forårsaker korrupsjonen og skandalene?
Som en etterlevning av 90-tallets iver etter målstyring og New Public Management driftes flere av kommunens virksomheter etter anomalien som kalles kommunalt foretak. I foretakene skal kommunens eiendommer og tjenester håndteres som en bedrift med mål om å gå i overskudd. De får et krav fra eierne i kommunen om hvor mye utbytte de skal produsere og har et styre nedsatt av det politiske flertallet som skal operere som om de var eiere i en privat bedrift. Den eneste forskjellen er at KFene ikke selger tjenester og varer, men skal forvalte skattebetalernes og kommunens verdier. Når Undervisningsbygg KF bygger en ny skole er det kommunen selv som leier tjenestene til foretaket gjennom Utdanningsetaten. Faren ved denne modellen er selvsagt at hensynet til de bedriftsøkonomiske prinsippene blir viktigere enn det å levere gode tjenester.
Enda mer alvorlig blir det når foretakene tar inn millioner av kroner på vegne av andre, men beholder og bruker pengene selv. De siste ukene har Dagens Næringsliv og Aftenposten rettet søkelyset mot hvordan Boligbygg KF har vært innblandet i korrupsjonssaker med kjøp og salg av eiendom. En ansatt er allerede anmeldt til Økokrim, og mye tyder på at det kan komme flere anmeldelser.
I Oslo Havn har Dagbladets journalist Vegard Venli lenge gravd i hvordan ledelsen i foretaket har spredt om seg med penger til alt fra luksusturer til Kina til sprit for kundepleie. Saken er nå oversendt kommunerevisjonen og kontrollutvalget i kommunen. De underliggende årsakene er igjen at boligbygg skal oppføre seg som en bedrift, og at denne liksombedriften bedriver oppkjøp av eiendom og bruker av foretakets «overskudd» som ikke blir krevd inn av eierne. Og eierne? Det er jo du og jeg.
Et annet resultat av foretaksmodellen er at foretakene faktisk ender med å oppføre seg som en privat bedrift, også mot arbeidstakere. I 2013 ble det kjent at ledelsen i Oslo Havn sammen med NHO utviklet en strategi for å presse ut de registrerte havnearbeiderne og la sjøfolk ta over store deler av losse- og lastearbeidet. I dag kan vi konkludere med at den forrige ledelsen i alt vesentlig lyktes med sin strategi. Havnearbeiderne er i stor grad erstattet av andre yrkesgrupper, med langt dårligere vilkår og uten den nødvendige sikkerhetsopplæringa. Resultatet er at Oslo Havn som første havn i Europa har fått verstingstempelet «bekvemmelighetshavn», et faktum byrådspartiene ikke later til å forstå alvoret i.
Fram til 1990-tallet var det nesten ingen korrupsjonssaker som gikk for norsk rett. På 2000-tallet eksploderte antall tilfeller. New Public Management, privatisering og delprivatisering av offentlig eiendom og tjenester har bidratt til mer hemmelighold, dårligere tilsyn og større muligheter for korrupsjon. De fleste store korrupsjonssaker i Norge har kommet i kjølvannet av at en tjeneste har blitt privatisert. Å føre tilsyn med et kommunalt foretak er krevende og vanskelig. Det avgjørende er selvsagt hvordan politikerne praktiserer tilsynsplikten. Men det er klart at når viktige beslutninger vedrørende kommunens eiendom og økonomiske interesser flyttes ut av bystyret og inn i lukkede styrerom, da blir det vanskeligere å følge med på pengestrømmene.
Alternativet til denne modellen er økt tillit til folkestyret. Vi betaler skatt i Norge for at stat og kommune skal løse oppgaver som gavner hele fellesskapet enten det er snakk om skole, eldreomsorg, boligbygging eller veibygging. Målet med Boligbygg Oslo KF burde følgelig være å sørge for nok boliger, ikke å drive med eiendomsspekulasjon. Rødt ønsker derfor større demokratisk innflytelse over kommunens eiendommer, verdier og tjenester. Vi ønsker bedre kontroll med pengestrømmene og strengere krav til at kommunen opptrer som en ansvarlig arbeidsgiver. Skal vi oppnå dét må vi flytte beslutningsmakten ut av de lukkede styrerommene og tilbake til de folkevalgte.