Kjære voksen mann og kvinne - hvis dere neste gang kommer bak en som faller i skiløypa, brems opp og spør om personen trenger hjelp. Gi i det minste et smil og en hyggelig oppfordring, fremfor å gå til verbalt og fysisk angrep. Har du en dårlig dag, har lyst å kjøre hensynsløst i ekspressfart eller ikke liker å omgås folk, skal du selvsagt også få gå på ski. Er du en av disse har marka også løyper for deg, men å legge turen til en av Oslos mest tilgjengelige og populære skiløyper er da en dårlig ide. Både for deg - og alle andre.
Søndag var vi, fire voksne og syv barn, på skitur i marka. I likhet med halve Oslo. Og heldige er vi som bor i Oslo, der nærhet til nypreparerte løyper, er stor. Det gir Oslo og Oslos befolkning verdi og gjør det enkelt å komme seg ut. Marka er for alle - de raske og de treige, de som er født med ski på beina, de med lånt utstyr og de som fikk sitt første par ski til jul. De med nye felleski og de med gamle treski, de med nyinnkjøpt sportsutstyr og de som vil gå i skjørt og ullgenser. Oslomarka er for det mangfoldet vi som by representerer, og jeg elsker at det nettopp er slik. Selv lærte jeg å gå på ski i disse løypene og nå forsøker jeg etter beste evne å overføre denne skigleden til egne og andres barn gleden. Men viktigst av alt er det å lære skivett - at de som kommer bak alltid har ansvar for å lese "trafikkbildet" foran seg, og være oppmerksom på overraskende hendelser. Derfor er regelen blant annet å ikke kjøre for raskt i bakker. Noen kan falle, noen vil antagelig synes det er veldig skummelt, noen vil vingle ukontrollert foran deg. Det å lese situasjonen og handle deretter er en viktig del av det å være skidyktig. I dag opplevde vi dessverre det stikk motsatte. Jeg håper ingen andre ble utsatt for den samme overhalingen som vi ble.
I en av de mange lange nedoverbakkene mellom Frognerseteren og Ullevålseter er det en av åtteåringene som faller. Ett av de andre barna stopper for å hjelpe og når jeg kommer frem og forsikrer meg om at det går bra legger vi oss til høyre og kjører videre. Dessverre er vi ikke raske nok, og i etter et millisekund hører vi et brøl bak oss. En dame kommer som et lyn, og hun klarer ikke å stoppe og faller. Sånn skjer. Vi kan alle innimellom få for høy fart og da er det en god egenskap å kunne falle til siden. Det som derimot er sjokkerende er hvordan kvinnen og hennes mannlige skivenn regelrett skjeller oss ut, både meg og de to barna. Direkte og hissig hyler de til jenta som først falt at hun må skjønne at hun ikke kan vingle i løypa og ta hensyn til de som kommer bak. Jeg får gjennomgå for å ta med barn ut som ikke har skievne, og at jeg må lære de å gå på ski før jeg tar de med ut. Vel - den eneste måten å lære seg å gå på ski er faktisk å være ute i løypene tenker jeg i mitt stille sinn. Jeg forsøker å roe det hele med å si at det er synd at kvinnen falt, men at det er viktig at vi alle tar hensyn til hverandre. Vi gjør og skal fortsette å gjøre vårt for å ta hensyn. En ny overhaling venter og situasjonen oppleves veldig truende der to godt voksne mennesker skjeller ut en åtte år gammel jente. Min respons er til slutt å ønske paret en riktig god tur videre, og krysser fingre for at de ikke verbalt eller fysisk vil angripe noen andre. De kjører videre i en like rasende fart, og igjen står jeg med to sjokkerte, redde barn. Vi kjører videre, på høyre side, for å ta igjen to av de andre som ligger litt foran oss. De har klokelig stoppet opp hundre meter lenger ned, til høyre i god avstand fra løypa, nettopp slik de har lært. Men det som møter meg er to nye sjokkerte jenter som har fått gjennomgå av det samme paret. De har fått kjeft for å stå for nærme sporet av mannen som truende har kommandert de enda lenger ut, og den ene jenta har fått en stav slått i kneleddet av den samme kvinnen. To nye redde jenter skal pakkes sammen.
Det eneste gode som kom ut av denne opplevelsen er at vi, syv barn og fire voksne, får en fin samtale om at også voksne kan oppføre seg veldig dårlig, om det å stå opp for hverandre mot urett, og om det gode ved å bo i en mangfoldig by hvor vi støtter hverandre.
Kjære moden mann og kvinne, jeg håper dere husker at jeg ønsket dere en videre god tur. Jeg mente det. Jeg håper dere angrer og opplevde ubehag ved deres egen oppførsel da dere fikk tenkt dere om. Jeg håper dere forstår verdien i at vi voksne må være gode rollemodeller, og overføre samfunnsnyttige verdier til barn og unge som vokser opp i en mangfoldig by. Vi må leve med og akseptere ulikhet, være tolerante og oppføre oss slik vi selv ønsker å bli behandlet.
Hvis dere også neste søndag velger å legge turen til en av Oslos mest populære skiløyper, håper jeg dere velger å ta hensyn og være rause mot omgivelsene. Det er en viktig del av det å være skidyktig. Husk at vi alle ønsker oss gode glade skiopplevelser. Husk også at de aller fleste vil hverandre vel og at et smil kan bety mer enn du tror. Klarer du ikke dette, bør du holde deg hjemme eller finne en upløyd løype. Marka har rom for alle.