Innledningsvis er det viktig å huske at DNM stadig er en liten gruppering her til lands. Samtidig er det uforsvarlig ikke å ta innover seg at de er i en viss vekst. DNM har sitt hovedsete og sin opprinnelse i Sverige, men er til stede i både Norge og Finland, og har vært aktive i Danmark også de siste årene. Organisasjonen ble forbudt i Finland tidligere i år etter at en av aktivistene drepte en motdemonstrant, og senere fikk en pris av organisasjonen for ugjerningen.
Det har vært en utvikling de siste årene med en profesjonalisering av organisasjonen, og flere mindre nasjonale organisasjoner har blitt slått sammen til én fellesnordisk enhet. Det som ble forbudt i Finland, var dermed den finske forgreningen av den samme organisasjonen som er aktiv i Norge. De har sin opprinnelse i nazistiske grupperinger på nittitallet, men skiller seg fra disse med høyere alder hos aktivistene, hard disiplin og mye fokus på ideologi.
I motsetning til tidligere nynazistiske organisasjoner ligger det en enhetlig og sammenhengende ideologi til grunn for DNM. DNM er, kort oppsummert, en åpent nasjonalsosialistisk organisasjon med en antisemittisk og konspiratorisk verdensforståelse, som gjennom revolusjon ønsker å «skape en nordisk nasjonalsosialistisk republikk bestående av de nordiske landene Sverige, Finland, Norge, Danmark, Island og eventuelt også de baltiske landene».
Omfattende dyrking av Hitler og andre nazistiske skikkelser er gjennomgående, sammen med et fiendebilde av jøder i direkte tradisjon fra Nazi-Tyskland. DNM anser at jødisk virksomhet ligger bak den økte innvandringen til Norden fra arabiske og afrikanske land, noe de oppfatter som et folkemord på folk av nordisk ætt. Et av de programfestede punktene er å «Spre informasjon i Norden, slik at hele befolkningen forstår hvordan sionistene arbeider for å destabilisere, splitte og herske.» Følgende punkt om kampen mot «sionister» – et annet ord for jøder – er spesielt godt egnet til å skape frykt: «Dette vil naturligvis trappes opp og intensiveres med alle tilgjengelige midler, den dagen vi har makten.»
I det politiske programmet går de blant annet også inn for å «opprette et statlig institutt som effektivt kan bedømme den rasemessige tilhørigheten til mennesker som har ankommet Norden gjennom innvandring», med påfølgende deportasjon av «rasefremmede mennesker».
Svenske tilstander: I Sverige er nazister blitt politikere, og ungene deres Hitler-fans
DNM anser videre at homofili skal forbys i det offentlige rom. Skeive organisasjoner skal forbys, og aktivister forfølges og fengsles. Ulike uttalelser går også i retning av at DNM ønsker dødsstraff for skeive aktivister og andre. Det er dermed snakk om en beskrivelse av et samfunn hvor skeive er drevet under jorda, og hvor de som våger å stikke hodet fram, blir hardt straffet for det. Hvem som står bak homolobbyen? Det er selvsagt jødene.
De siste årene har vi sett at aktivister fra DNM har tatt bilder av deltagere i Pride, som så deles i sosiale medier. En slik kartlegging og dokumentering er med på å skape redsel og frykt i disse miljøene, noe som jo er hensikten fra DNMs side også. I Sverige har det vært en lang serie med drap og voldshandlinger rettet mot skeive fra nynazistisk hold.
DNM uttaler seg ofte som om de tar avstand fra bruk av vold generelt. Samtidig ser vi at de i tekster på nettsiden forsvarer voldsbruk i «selvforsvar». Det interessante her er definisjonen av selvforsvar, som også omfatter forsvar av «ære». Det var tilsynelatende æren til DNM han forbrøt seg mot, mannen som gikk forbi nynazistene i Helsinki, skjelte dem ut og spyttet på bakken. Prisen for dette var at han ble brutalt sparket ned av den lokale lederen for DNM, og drept. I en intern håndbok for aktivister heter det: «Motstandsbevegelsen er ikke pasifistisk. Vi er klar over at vi bare kan seire gjennom fysisk kamp». Derfor driver de også kamptrening.
Den norske lederen Haakon Forwald har skrevet følgende (mars 2018): «Vi er fast forankret og fanatisk hengivne til vår nasjonalsosialistiske verdensanskuelse, og er beredt til å inn i døden forsvare vår tro.» «Vi er fanatiske og vil til siste bloddråpe kjempe for vårt folk, og det er disse ingrediensene som til slutt vil lede oss til seier.»
Organisasjonen er hierarkisk bygd opp med et fellesnordisk Nordenråd, med riksorganisasjoner delt opp i reder som videre deles opp i kampgrupper. Det er vanskelig å si noe sikkert om størrelsen på den norske avdelingen, blant annet på grunn av overlapp med andre høyreekstreme og høyreradikale miljøer. Vi anslår imidlertid at det norske miljøet, med nære støttespillere og medlemmer, nærmer seg 100 personer. Der bør vi sørge for at det stopper.
Den nordiske motstandsbevegelsen er den høyreekstreme grupperingen som de nordiske sikkerhetsmyndigheter vurderer som den største trusselen mot landenes indre sikkerhet. Det er derfor positivt at Finland har inntatt en så klar posisjon mot DNM, med respekt for menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner. Så langt har vi dessverre sett en helt annen utvikling i Norge, hvor DNM til en viss grad presenteres som en gruppering på linje med andre, med tilnærmet full rett til å spre sin hatideologi. Her har man opplevd at representanter for politiet har forsvart deres rett til å marsjere. Vi har også opplevd fra ulike hold at gruppens voldelige karakter underkommuniseres, eller ikke problematiseres overhodet, i debatten.
Selv om den norske forgreningen av Den nordiske motstandsbevegelsens åpenbart ikke utgjør en trussel mot staten Norge, kan den utgjøre en trussel mot personer i de gruppene som er mest utsatt. De mest sannsynlige ofrene vil være minoriteter. Dette understreker majoritetens forpliktelse til å beskytte på en effektiv måte, i tråd med våre konvensjonsforpliktelser.
Gjennom i utstrakt grad å åpne for nynazistisk aktivitet, befinner Norge seg per i dag langt unna kravene i FNs rasediskrimineringskonvensjon. Når nynazister åpent marsjerer, og åpent sprer hatefull, konspiratorisk, antisemittisk og homofob propaganda på egne nettsider, kan det påstås at vi per i dag ikke engang oppfyller konvensjonens kjerne.
Antirasistisk Senter er derfor av den formening at et organisasjonsforbud bør opprettes, vel å merke med en høy terskel for anvendelse. Som et minimum må de lovhjemler som finnes, brukes langt mer aktivt for å begrense DNMs virksomhet.