Debatt

Mannen med en sykehusdrøm

Vil de som planlegger og bygger framtidens sykehus aller helst slippe å forholde seg til pasienter?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Min visjon er å legge Ringveien i tunnel ved Rikshospitalet og samle hele Oslo universitetssykehus på Gaustad», sa direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS), Bjørn Erikstein, i 2012. På tross av at denne uttalelsen kom kun måneder etter at han overtok direktørstillingen, kunne han avsløre at han hadde tenkt på dette i fire–fem år. Og han ville ikke få fred før han fikk avklart om det var mulig, sa han.

Det var ikke mulig. Veivesenet la ideen om Ringveien i tunnel død raskt. Men drømmen om sykehuset på Gaustad stoppet ikke der for Erikstein.

På tross av sterke protester fra byborgere og advarsler fra et bredt fagmiljø, skal et nytt OUS reises. Ullevål skal legges ned, Aker sykehus skal bli til et stort lokalsykehus og Gaustad skal bli supersykehuset med regionale, lokale og nasjonale funksjoner, som det så fint heter.

Kommentar: Nei, bystyret redder ikke Ullevål sykehus (Aslak Borgersrud)

Planen er byggestart 2021. Dersom Eriksteins drøm om nytt sykehus skal bli noe annet enn et mareritt, er det på høy tid at planene legges under lupen av flere enn de mest ihuga motstanderne av nedleggelsen av Ullevål. Erikstein må se til andre sykehusprosjekt og lære av hva som har gått galt.

«Hvorfor slutter dyktige leger? Hvorfor gråter sykepleiere?» Tidligere seksjonsoverlege i Halden, Trond Holm, skrev en kronikk i Dagsavisen i april etter å ha vært korridorpasient ved Sykehuset Østfold. Han skildret en alt annet enn god opplevelse. Sykehuset som skulle være et prakteksempel på et moderne sykehus, har siden åpningen i 2015 slitt. Mange ansatte har sagt opp jobbene sine. Lovnaden om null korridorpasienter ble grundig brutt, da de i 2017 hadde hele 3.800.

Hvorfor ble det sånn? Jo, sykehuset var for lite. Troen på at pasienter skulle komme seg raskt ut var for sterk. I vinter uttalte klinikksjefen at sykehuset ikke ville hatt korridorpasienter, dersom kommunene hadde klart å ta imot utskrivingsklare pasienter. Det er en grense for hvor syke pasienter vi kan ta imot, parerte Norsk Sykepleierforbund i Østfold på vegne av tillitsvalgte i kommunene. Sykehuset var bygget på et premiss om at kommunene skulle klare å ta imot flere pleietrengende. Det premisset var feil. Nå risikerer OUS å gjenta samme feilen.

I går avholdt Oslo kommune en høring med OUS og Helse Sør-Øst. Planen til OUS, som ble lagt fram i vår, la til grunn at kommunen må kunne ta ansvar for omtrent 50.000 liggedøgn fra spesialisthelsetjenesten. Oslos befolkning vil vokse betraktelig, og dersom sykehusene skal dekke tilbud til alle må de kvitte seg med nærmere 150.000 liggedøgn, regnet OUS seg fram til. Disse døgnene, eller strengt tatt pasientene, ønsket OUS å fordele på kommunen, på sykehushotell og rett og slett effektivisere vekk. «Samhandling og effektivisering» er navnet på Erikstein sin tryllestav.

I etterkant av OUS sin plan kom en utviklingsplan fra Helse Sør-Øst. Her er omfattende reduksjon i antall liggedøgn regnet inn under gevinsten av et samarbeid mellom sykehuset og kommunen.

Les også: Felles front for Ullevål og Aker – mot Gaustad

At folk skal slippe å ligge på sykehus lenge skal være et mål. Dette er grunntanken i den omdiskuterte Samhandlingsreformen som ble innført i 2012. Men det går en grense. Med såpass høye effektiviseringsambisjoner vil det nye OUS måtte sende fra seg pasienter med et større pleiebehov enn før. Forutsetningen for at det skal være mulig er at det finnes et apparat i kommunen som kan ta imot dem. Det har Oslos helsebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) uttrykt sterk bekymring for. «Ingen har spurt hva kommunen egentlig kan være med på. Tallene virker helt urealistiske», sa hun da OUS-planen ble lagt fram.

Denne advarselen burde fått alarmklokkene til å ringe både hos Erikstein og helseminister Bent Høie (H). Vi har sett mange eksempler på uverdig behandling av pasienter som følger av smekkfulle sykehus som ikke er dimensjonert for det befolkningsgrunnlaget de skal dekke. Her har de en gyllen anledning til å gjøre endringer før pasientsikkerheten settes i spill.

Den internasjonale anbefalingen for sykehus er 85 prosent pasientbelegg. Noen senger må være tilgjengelige til akutte tilfeller. Sykehuset Østfold ble bygd ut fra et beregnet belegg på 90 prosent. Det er også belegget som OUS ønsket å bygge ut fra i sin plan. Det betyr at man bygger sykehus med færre sengeplasser enn det som er anbefalt. Dette er ikke en praksis norske sykehus er alene om. Tvert imot er det en internasjonal trend. Sykehusdøgnene er kostbare, derfor er det penger å spare på å begrense dem. Men allerede i 2004 skrev Verdens helseorganisasjon i en rapport: «Selv om antall sengeplasser minker, betyr ikke det at totalkostnadene til helsevesenet gjør det». Pasientene må nemlig være et sted.

Oslo universitetssykehus bør absolutt rustes opp. Eriksteins drøm er lett å forstå. Men det er noe helt essensielt som mangler i planene hans. Nemlig pasientene. Slik det framstår nå er det pasientene som må tilpasse seg byggene Erikstein ønsker seg. Det skulle selvsagt vært omvendt.

Mer fra: Debatt