Innlegget er skrevet sammen med Christopher Beckham, leder Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
I dag går startskuddet for årets kampanje fra Manifest mot mobbing. Den gir oss voksne et spesielt ansvar: at ikke bare våre egne barn og unge - men også andres - blir inkludert og får seg gode venner. Er det realiserbart?
Debatten om holdningskampanjer mot mobbing er gammel og har variert i styrke. Har de noe for seg? Er det ikke bare fine ord i glass og ramme eller fra talerstolen? Mobbingen holder seg jo konstant, ifølge Elevundersøkelsen. Bortkastet og nytteløst, hevder noen. Nå varsler også kunnskapsministeren nye grep for å få ned mobbetallene.
Mange hundre kommuner har skrevet under på Manifest mot mobbing med forpliktelse om å sette i gang tiltak mot mobbing. Som to av de ni partnerne som har signert det gjeldende Manifest mot mobbing (2011-2014), oppfordrer vi kommunene til dette. Årets kampanje har temaet «Voksne skaper vennskap - sammen». Ja vel, og hva så?
KS og FUG vil at enda flere setter vennskap på dagsorden. For vi er nemlig ikke i tvil: vi tror at holdningsarbeid virker. Vi tror at vennskap beskytter mot mobbing. Og vi tror at vi voksne kan bidra til å ta arbeidet et skritt lenger - bare vi tør og vil snakke sammen.
Det er slett ikke alltid enkelt. Tenk deg replikker som kan falle rundt middagsbordet. Tenk deg utbrudd og kroppsspråk i rushtrafikken når du har det travelt med barn i baksetet. Tenk deg ord du bruker ved høylytt nabofesting, bråkete bikkjer, feildømming på fotballbanen og selgere på døren.
Sannheten er ubehagelig: Som voksne er vi langt viktigere rollemodeller enn det vi tror. Måten vi omtaler andre på, naboer, kolleger og barnas skolekamerater, smitter lett og umerkelig over på våre barns holdninger til andre. Uten at vi vet det har vi sådd en negativitet som kan få følger. Men det er raushet vi må ha som grunnholdning. For at mobbing og utestenging skal unngås blant barna, må vi voksne begynne med oss selv. Vi må tørre å være rause og snakke positivt om andre. Det gjelder så vel i det vi sier og gjør som det vi skriver i mail og sosiale medier. Naivt? Kanskje, men det følger faktisk av voksenansvaret.
Har vi mulighet til det, bør vi ha åpne dører og oppmuntre barna våre til å invitere andre med hjem. Og kanskje ikke bare de mest opplagte bestevennene. Hva med den nyinnflyttede nabogutten eller den litt spesielle jenta med de rare foreldrene?
Her kan vi voksne faktisk samarbeide, bare vi tør å hoppe ned fra gjerdet. Kanskje skal vi ha fellesaktiviteter i nabolaget eller på skolen? Burde klassen dra på tur? Er det fritidsklubber eller andre tiltak i kommunen vi kan koble barna på - for å få med alle? Eller burde jeg som voksen kontakte lærer eller rektor om ting jeg ser og hører? Ofte er vi voksne viktigere for andres barn enn det vi selv tror. Det å bli sett av andre voksne enn foreldrene kan ha avgjørende betydning for et barn som på et eller annet vis føler seg utenfor. Særlig kan det bety en forskjell hvis barnet kommer fra familier med utfordringer.
I et drøyt år har FUG og KS samarbeidet om et pilotprosjekt om beredskapsteam mot mobbing i kommunene. Fire pilotkommuner har deltatt. Her har fagfolk fra en rekke instanser i kommunene samarbeidet på tvers for å løse vanskelige og fastlåste mobbesaker. Vi er bekymret for at mobbetallene som, ifølge Elevundersøkelsen, står på stedet hvil. Mobbing skjer 2-3 ganger i måneden for 6,8 prosent av elevene. Det er også en kjensgjerning at mange barn og unge og deres familier hvert år blir syke eller får forsinket skolegang på grunn av mobbing. Noen velger å flytte eller bytte skole. Det er urovekkende, og det må tas på dypeste alvor.
Men det forebyggende arbeidet må starte lenge før slike vanskelige situasjoner oppstår. Det må skje hver dag hele året gjennom hjemmet, i klasserommet ved den enkelte skole, i skolegården og på skoleveiene. Skoleeier og rektor har et spesielt ansvar her. Det er dessverre slik at mange foreldre ikke opplever å bli trodd eller tatt på alvor av rektor når de tar opp mobbesaker. Mange foreldre som kontakter FUG, resignerer da av frykt for at barna skal lide enda mer.
Ett mobbetilfelle er ett for mye. To dommer er falt allerede der kommuner ble dømt til å betale erstatning for langvarig mobbing i grunnskolen. Vi håper og tror dette vil virke forebyggende og føre til en styrket og mer bevisst innsats mot mobbing på den enkelte skole. Rettspraksis viser at skoler og kommuner skal kunne dokumentere tiltak som er gjort for å hindre mobbingen. Dette blir også understreket av lovendringen om bevisbyrde som trådte i kraft 1. august.
FUG og KS oppfordrer alle foreldre, elever, skoleansatte og skoleeiere til å være våkne: Gi beskjed hvis du oppdager mobbing. Og ta initiativ til at arbeidet mot mobbing og for et godt læringsmiljø settes høyt på dagsorden i kommunestyrer, på foreldremøter og i FAU. Vi håper at kampanjen skal støtte opp om det gode og viktige arbeidet som alt skjer mot mobbing, diskriminering og krenking i kommunene. Vi håper også at foreldre og ansatte i barnehager, skoler, klubber, foreninger og kommuner vil sette vennskap på dagsorden. Alle barn og unge skal få oppleve å ha en god venn. Skal det skje, må vi voksne begynne med oss selv, snakke over hagegjerder og ikke la oss hefte ved forutbestemte holdninger om strøk, klasse, bakgrunn og sektorer. Barnas vennskap krever at vi voksne bryr oss, ser og tar ansvar.