Debatt

Madame Bovary, er det deg?

Happy Valentine´s day! Om samlivsbrudd, utroskap og ubehag i familiekulturen og samtidslitteraturen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Valentine´s Day! En i utgangspunktet liturgisk feiring til minne om en eller flere kristne helgener og/eller martyrer ved navn Valentin eller Valentinus. En elsket og hatet dag hvor alle som har kjæreste får kjenne på kjøpepresset, og alle som ikke har det får føle lykkepresset.  

Gustav Flauberts roman Madame Bovary er fortellingen om den unge Emma som elsker romantisk litteratur, og som oppdager at ekteskapet med den trygge, men akk så kjedelige Charles, er og blir en skuffelse. I forsøk på å fylle tomrommet tar den unge kona seg stadig nye elskere og begynner å handle luksusvarer for penger hun ikke har. Fortellingen ender nødvendigvis dårlig.

Madame Bovary er høyaktuell for tida, med Munchmuseets utstilling Emma&Edvard – kjærlighet i ensomhetens tid. Her er Emma plassert i en moderne kontekst, i videoverket Madame B. av Mike Bal og Michelle Williams Gamaker. Utstillingen har høstet gode kritikker, og i biblioteket merker vi den økte interessen for boka i utlånsstatistikkene. Men hva har en roman om middelklasselivet på den franske landsbygda for 160 år siden egentlig med oss å gjøre?

Ubehaget i familiekulturen
Bokåret som gikk var preget av utgivelser om den indre tomheten i den øvre middelklassen. To eksempler er Nina Lykkes Nei og atter nei, og Mari Ulsets Slik lever vi her. I Lykkes roman handler det om enkeltpersoners streben etter romantisk kjærlighet på bekostning av kjernefamilien. I Ulsets bok er det utroskapen og rettferdiggjørelsen av denne som spiller hovedrollen. Begge bøkene er fortalt via karakterer som kjenner seg grunnleggende fremmede i sine egne liv, og opplever samlivet som en skuffelse.

Kjærlighetens vilkår

Christian Refsums bok Kjærlighet som religion, lidenskap og lengsel i film og litteratur på 2000-tallet (2016) tar for seg kjærlighetens vilkår i vårt århundre. Temaet er kjærlighetens rekkevidde, spenningen mellom det private og samfunnsmessige, og ikke minst, kjærligheten som en moderne sekularisert religion. Meget forenklet kan vi si noe sånt som at Gud er død, men menneskene lever fortsatt med lengsel etter ubetinget kjærlighet. Dermed oppstår det problemer i samlivet. En alminnelig elsker er som regel ikke mye til frelser, noe som Emma Bovary sårt får erfare. I boka stilles det spørsmål om hvorvidt det intime er overbelastet i vår kultur. Kanskje oppmerksomheten mot den private lykken fører til at livet skrumper inn og blir for trangt? «Mange er så opptatt av den intime og individuelle kjærligheten at livet blir en skuffelse over forhåpninger som umulig kan innfris», skriver Refsum.

Hva er det som er så ubehagelig?
Lykke og Ulsets romaner har til felles at de skaper en ubehagelig følelse av tomhet som det går an å kjenne seg igjen i. Karakterene slites mellom dikotomien trygghet/frihet, og det er ingen steder å henvende seg for etisk rådgiving. Som moderne mennesker er vi overlatt til hjertene våre, til magefølelsen, og eventuelle andre kroppsdeler som melder seg på i øyeblikket. «Bovarysme» er begrepet for det å etterligne den kjærligheten vi finner i romantisk fiksjon, og å forvente å få oppleve det samme i livet.
Spørsmålet om hvordan vi skal «redde oss selv» ut av denne ubehagelige familiekulturen blir stående ubesvart i både Lykkes og Ulsets romaner. Den aller siste rammen i utstillingen på Munchmuseet rommer kun et speilbilde. «Følg hjertet ditt og følg magefølelsen» er mantraene i Vesten. Men når følelsene i magen og følelsene i underlivet stadig ser ut til å forveksles med hverandre, er det fort gjort å gå den veien tissen peker. For fru Bovarys vedkommende går det lukt til helvete. Hvor sikker er du selv på at du kommer til å vite forskjellen, når følelsene melder seg? “Madame Bovary, c’est moi!” skal Gustave Flaubert ha uttalt om sin etterhvert så berømte karakter. Hva i all verden tror du han mente han med det?
Tirsdag 14. februar kl. 19.00 feirer vi Alternativ Valentine´s day på Deichmanske bibliotek på Tøyen. Vi inviterer forfatterne Nina Lykke og Mari Ulset til en samtale ledet av kritiker og forfatter Vidar Kvalshaug, og snakker om samlivsbrudd og utroskap i litteraturen. Velkommen til et Valentine´s day-arrangement garantert fritt for romantikk!

(Teksten er en forkortet versjon av en kommentar på Deichmanske biblioteks litteraturblogg 14.02.2017).

Mer fra: Debatt