Innlegget er skrevet sammen med Maria Dahle, daglig leder Human Rights House Foundation og Carl Morten Iversen, generalsekretær Norsk PEN.
Norsk diplomati har i mange sammenhenger, gjerne i land som ligger svært langt borte fra oss, vist initiativ og fantasi når det gjelder å løse konflikter og påvirke utviklingen i riktig retning. Men overfor Hviterussland ser vi ikke at Norge viser engasjement og initiativ. I sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i februar unnlot utenriksminister Jonas Gahr Støre helt å nevne Hviterussland, mens den svenske utenriksministeren, Carl Bildt, til sammenligning omtalte Hviterusslands regime som «mørket i Minsk» og framhevet at «Sverige er drivende for kraftfulle europeiske tiltak mot regimet».
De diplomatiske forbindelsene mellom EU-landene og Hviterussland er på et foreløpig bunnivå, etter at hviterussiske myndigheter nylig utviste Polens og EU-delegasjonens ambassadører. Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko er rasende over de nye og skjerpede EU-sanksjonene, som inkluderer innreiseforbud og frysning av bankkontiene til 21 hviterussiske dommere og politioffiserer. EU har fra før svartelistet mer enn 200 personer som anses ansvarlige for undertrykkingen av hviterussisk sivilsamfunn og opposisjonelle, mange med nære økonomiske bånd til president Aleksandr Lukasjenko og hans familie. Sanksjonene gjør det nær umulig for den politiske elite å pleie sine mange forretningsforbindelser i Europa. Dette kan gi oss en forklaring på Lukasjenkos hysteriske utfall mot den tyske utenriksministeren, som karakteriserte Lukasjenkos politikk som ondartet: «Jeg vil heller være diktator enn homofil».
Menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland har gått fra ille til verre det siste året. Etter det omdiskuterte presidentvalget i desember 2010, og arrestasjonen av flere hundre opposisjonelle og demokratiforkjempere, har president Lukasjenko strammet grepet om det sivile samfunn ytterligere. Den frie pressen knebles. De som jobber i uavhengige, ikke-statlige organisasjoner trakasseres og nektes å arbeide. Menneskerettighetsforkjempere, journalister og advokater utsettes for fysisk og psykisk tortur. I dag, 15 måneder etter valget, sitter fremdeles to opposisjonelle presidentkandidater, Andrej Sannikov og Mikhail Statkevitsj, i fengsel, dømt til straffer på opptil seks år. Sannikov og Statkevitsj ble sammen med en rekke andre markante opposisjonelle arrestert da titusener av demonstranter tok til gatene i Minsk kvelden og natten etter presidentvalget. Kravet var frie og uavhengige valg, svaret fra Lukasjenkos beryktede sikkerhetsstyrker var å slå demonstrasjonen brutalt ned.
Den hviterussiske økonomien er i dyp krise, og inflasjonen siste året har vært hele 118 prosent, ifølge offisielle tall. Vanlige arbeidere forteller at verdien av lønnsutbetalingene er mer enn halvert det siste året. Misnøyen mot regimet til president Lukasjenko øker i takt med at innbyggere opplever at presidenten ikke lenger er den garantisten for økonomisk stabilitet som han tidligere har vært.
De harde realitetene er at Hviterussland trenger kreditter. Russland og Kina har bidratt med lån, men langt fra nok. Det internasjonale pengefondet (IMF), som Lukasjenko har bedt om et lån på 7 milliarder dollar, krever at økonomiske reformer blir gjennomført. IMF holder også et blikk på at EU-landene opprettholder sine straffesanksjoner. Norge kan på sitt beste utøve godt politisk og diplomatisk håndverk, og regjeringen burde se mulighetene for å spille en rolle også overfor Hviterussland.
Norsk PEN, Den norske Helsingforskomité og Human Rights House Foundation ønsker å øke bevisstheten her hjemme om hva vi i Norge kan gjøre for å øke presset mot hviterussiske myndigheter, gjennom internasjonale og regionale fora og initiativ og krav rettet direkte mot Lukasjenko. Denne uka arrangerer vi en konferanse med stor internasjonal deltakelse for å finne virkningsfulle tiltak mot regimet. Flere av hviterusserne vi har invitert på konferansen kan ikke delta, fordi de enten sitter i fengsel, som menneskerettighetsforkjemperen Ales Bialiatski, eller i husarrest som tidligere leder for Hviterussisk PEN og presidentkandidat Vladimir Neklajev.
Norge kan, i likhet med Europa for øvrig, støtte enda sterkere opp om det sivile samfunnet i Hviterussland. Det er mange personer som hver dag utsetter seg for stor risiko på grunn av sitt arbeid, enten de er journalister, opposisjonspolitikere eller demokratiaktivister.
Norge bør følge EUs skjerpede sanksjonspolitikk overfor Hviterussland. I tillegg kan Norge i langt større grad støtte opposisjonskreftene og sivilsamfunnet i landet. Slik kan vi bidra til å bli kvitt Europas siste diktator og samtidig faktisk bidra til å gjøre en forskjell igjennom vår utenrikspolitikk.
I dag arrangeres seminaret «Action on Belarus» på Litteraturhuset i Oslo, der blant andre Thorbjørn Jagland deltar.