Debatt

Mørbanket av Stortinget

Statsminister Erna Solberg beklaget ingen ting.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Objektsikring høres tørt og kjedelig ut. Men det er en av regjeringens aller viktigste oppgaver. I sin ytterste konsekvens betyr det å beskytte innbyggernes liv og helse i fred, krise og krig. En regjering som ikke makter denne oppgaven, fortjener ikke velgernes og Stortingets tillit.

Dette ble slått grundig fast i Stor­tinget i går da de folkevalgte behandlet kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om regjeringens oppfølging av objektsikring. Gjennom et mistillitsforslag som falt og et daddelvedtak som deretter ble vedtatt, strippet Stor­tingets flertall statsminister Erna Solberg (H) og hennes regjering for all ære i denne livsviktige saken.

Hans Fredrik Grøvan fra KrF reddet det som var igjen av regjeringens skinn. Av kontrollkomiteens innstilling går det fram at Grøvan på alle hovedområder deler den flengende kritikken fra Ap, SV og Sp. Men i motsetning til Dag Terje Andersen (Ap), Torgeir Knag Fylkesnes, (SV) og Nils T. Bjørke (Sp) våget ikke Grøvan å stemme for deres mistillitsforslag. Han falt et hakk ned på et såkalt daddelvedtak. Det er også en veldig hard kritikk av statsminister Erna Solberg. Forskjellen er at statsministeren ikke nødvendigvis trenger å oppfatte et slikt vedtak som mistillit.

Les også: Stortinget vedtok sterk kritikk av regjeringen

Grøvans fikenblad for ikke å stå løpet ut sammen med de andre opposisjonspartiene og stemme for mistillit, er at statsministeren i kontrollkomiteens høring tok selvkritikk for at regjeringen ikke «hadde kommunisert tidligere og tydeligere og mer samlet til Stortinget». Statsministere gjentok denne uttalelsen fra Stortingets talerstol i går. Det var også den eneste selvkritikken hun tok. Statsminister Erna Solberg kjenner ikke øvelsen  «å legge seg flat for Stortinget» når man har gjort noe galt. Hun provoserte Stor­tingets flertall med sin uvilje mot å beklage.

Den virkelige grunnen for at Grøvan og KrF ikke gikk for mistillit mot regjeringen var flertallsvedtaket på KrFs landsmøte om å forhandle med Solberg-regjeringen. KrF hadde skapt en historisk komisk situasjon hvis partiet gikk for medlemskap i regjeringen for så straks å felle den. Det hadde kanskje vært greit for Grøvan. Han tilhørte mindretallet på landsmøtet som ikke ville inn i regjeringen, men bli stående i vippeposisjonen i Stortinget.

Les også: Her ble Ap-politikeren angrepet

KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad og hans høyrefløy så det ikke slik. De ville inn i Solberg-regjeringen koste hva det koste ville. Ropstad og hans folk så bare abortloven og ikke det faktum at Solberg-regjeringen hadde sviktet fundamentalt når det gjelder å sikre landets befolkning mot sabotasje og krig.

Kjell Ingolf Ropstad kunne jo ha spurt partifelle Hans Fredrik Grøvan om hva han hadde tenkt å skrive om objektsikringen i kontrollkomiteens innstilling. Det hadde kanskje fått Ropstad og hans høyrefløy til å se annerledes på regjeringen. Det er ikke småtteri nemlig. «Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig og svært alvorlig at regjeringen ikke har fulgt godt nok opp arbeidet med objektsikring hva gjelder grunnsikring av skjermingsverdige objekter og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret ved Heimevernet, samt at det har vært gitt mangelfull informasjon til Stor­tinget om utsettelser og kostnader».

Forslaget fra Grøvan er nesten på prikken lik forslaget fra Ap, SV og Sp. Forskjellen er i hovedsak setningen i de rødgrønnes forslag om at «Stor­tinget beklager». Dermed jekkes det opp til et mistillitsforslag, noe som Grøvan ikke kunne være med på fordi Ropstad forhandler om å bli medlem av den regjeringen hans parti i går kritiserte sønder og sammen. Det ble likevel Grøvans dag i går, da flertallet vedtok hans daddelvedtak etter at mistillitsforslaget hadde falt.

Les også: – Tilfeller av konkret løgn fra regjeringen

Sp gikk også hardt ut mot regjeringen. Partiet fornekter seg ikke når det gjelder kritikk av sentraliseringspolitikken. Men det må sies at Sp har gode argumenter når det påpeker at den svekkede beredskapen er et resultat av nedbyggingen av det lokale heimevernet, lokale lensmannskontor og den siste tids reformer i offentlig forvaltning. Nedbyggingen fører til at det blir færre til å ta hånd om lokale installasjoner, lengre responstid og mindre lokalkunnskap. Et kutt på 5000 HV-soldater, nedleggelsen av Sjø­heime­vernet og manglende investeringer i flere forsvarsgreiner, er eksempler på nedbyggingen.

I motsetning til Ap som etter terrorhandlingene 22. juli 2011 gikk sammen med de andre partiene om sterk kritikk av Stoltenberg-regjeringen for svikten i beredskapen den gangen, er Høyre og Frp i denne saken langt mildere i sin kritikk av regjeringen enn det Ap var, selv om også regjeringspartienes folk har funnet noe å sette fingrene på. Høyre og Frp har for eksempel skrevet under på at det er «kritikkverdig» at Stortinget ikke er blitt informert godt nok. I debatten i Stortinget i går var Høyres og Frps folk først og fremst opptatt av rollen som forsvarsadvokater for Erna Solbergs tapte sak. Høyresiden klarte ikke å bortforklare at statsminister Solbergs håndtering av objektsikringen har vært meget svak og sterkt beklagelig. Solberg hadde ingen god dag i Stortinget onsdag.

Mer fra: Debatt