13-08-2018

Mæland og strømprisene

Kommunalminister Monica Mæland kan spare strømkunder for unødvendig dyre strømregninger og samfunnet for milliardinvesteringer i kraftnettet framover. Spørsmålet er om hun viser politisk vilje.

 Like før sommeren satte inn med tørke og stigende strømpriser, gikk fristen ut for å mene noe om Mælands forslag til nye energikrav i byggteknisk forskrift. Forskriften er viktig fordi den vil få direkte innvirkning på strømregningen til næringslivet og folk flest.

Mæland vil at 80 prosent av varmebehovet i store nybygg skal kunne dekkes av andre kilder enn bare elektrisitet. Det får man til ved å installere energifleksible oppvarmingsløsninger basert på fjernvarme, varmepumper eller bioenergi. Slik blir kundene, og byene, mindre avhengige av dyr elektrisitet til oppvarming. Det vil også frigjøre kapasitet i kraftnettet til nødvendig elektrifiseringen av blant annet transportsektoren.

I løpet av de neste sju årene skal over 140 milliarder kroner brukes på å forsterke norske kraftnett. Regningen er det alle strømkundene som får. Mange av milliardene vil gå til nødvendig vedlikehold, men mye går til å ta høyde for nytt elektrisk forbruk, siden kraftnettet dimensjoneres for at alle skal bruke alt på en gang. I Norge kommer effekttopper når alle skrur på sin elektriske oppvarming i kuldeperioder.

Samtidig har norske byer tilgang til masse overskuddsvarme. Å utnytte denne urbane energien til oppvarming beskytter kundene mot galopperende økninger i strømpriser. Det kutter effekttopper og milliardinvesteringer i kraftnettet. Bare i stor-Oslo er sparepotensialet hele 15 milliarder fram til 2025.

Mæland må sørge for at store nærings- og boligutviklere bygger bygninger som kan fyres med urban energi. Dette går ikke av seg selv i et oppvarmingsmarked hvor panelovner dominerer. Hvis boligutviklere går for de billigste elektriske oppvarmingsløsningene skyver de samtidig regningen for økt kraft- og effektbruk over på folk.

Mælands 80 prosent-forslag er et skritt på veien til mer fleksibilitet og avlastning, og er bedre enn dagens 60-prosentkrav. Men det er ikke godt nok. Enova sier i sitt høringssvar at hovedregelen bør være 100 prosent. Enkelte boligutviklere og panelovnselgere vil ikke ha noen endringer. Landets strømkunder bør håpe på at Mæland er mer opptatt av Enova enn bunnlinjen til profittjagende utbyggere i innspurten med forskiften.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!