Kultur

Måler vi bort kvaliteten?

Elever uteblir fra tester fordi de er redd for å «ødelegge for klassen». Lærere øver klassene sine før prøvene og noen pynter på testresultater. Hva slags kvalitet fremmer det?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Dagsavisen hadde nylig (14/3 og 17/3) to innlegg fra lærere i Oslo-skolen som beskriver en frustrasjon svært mange kjenner seg igjen i. Begge forteller at pålegg om testing av elever, kartlegginger og skjemaer, med målbare mål og stoppeklokke, tar kvelertak på gleden, spontaniteten og kreativiteten i klasserommet.

Forbrukerombud Randi Flesland har foreslått å opprette et register med opplysninger om dagligvarebutikker, fordi «informerte forbrukere er den største garantisten for et velfungerende marked». HSH mente da at det ikke er så enkelt å bli en opplyst forbruker. Prisene skifter raskt, kampanjetilbud kan villede, og kvalitet er vanskelig å definere. Når det gjelder Oslo-skolen, er et slikt register allerede på plass. Kvalitetsportalen i Oslo legger ut informasjon om skolene, slik at forbrukerne blir informert. Noen tror altså at det er mulig å definere, måle og formidle hva god skolekvalitet er.

Jeg har hørt historier om elever som uteblir fra tester fordi de er engstelige for at de «vil ødelegge for klassen», om lærere som øver klassene sine før prøvene og om dem som pynter på testresultater. Hva slags kvalitet fremmer det?

Også resultater fra brukerundersøkelser og elevundersøkelsen presenteres som mål på kvalitet i Kvalitetsportalen. Økt fokus på forekomsten av mobbing fra skolens side kan imidlertid føre til at flere elever rapporterer om opplevd mobbing. Er da en økning et tegn på bedre eller dårligere kvalitet? Mobbing er for alvorlig til at det skal reduseres til et kvalitetsmål. Kvalitetsportalen setter skolene i et krysspress som kan ramme elevene.

Kvalitetsportalen er et symbol på et underliggende problem: Troen på at opplæringens hensikt kan måles etter noen objektive kriterier. Det vil true det helhetlige oppdraget skolen har, det vil dreie fokus bort fra alt det som ikke kan måles. Skjemaene har ikke plass til «følelsen av vind i ansiktet» som en av innleggsskribentene nevnte.

Når det er vanskelig å sammenligne informasjon om pris og kvalitet mellom dagligvarebutikker, er det trolig enda vanskeligere i skolen. HSH begrunnet sin skepsis med at det finnes tolv ulike tomattyper. Så sant, så sant. En elev er heller ikke bare en elev. Og typegalleriet inkluderer langt flere enn tolv – i hver skoleklasse.

Mer fra: Kultur