Debatt

Mørkeblå juksefeminister

Feministeliten er for feig til å bry seg om minoritetskvinner. Slik låter innvandringsmotstand fordekt som kvinnekamp.

Bilde 1 av 2
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Vi minoritetskvinner er av verdi for Listhaug bare når hun er ute og fisker etter nye stemmer fra mennesker som misliker feminister sterkt», skrev Sumaya Jirde Ali i et innlegg på Dagsavisens debattside Nyemeninger.no forrige uke. Innlegget er blant siste ukas mest leste på våre nettsider.

Det er uttalelser Listhaug har gitt til Aftenposten, som fikk Ali til å reagere. Nok en gang har Frp-statsråden rykket ut mot den såkalte feministeliten:

«Det er nå de som er feigest når det kommer til å diskutere de forholdene kvinner i en del minoritetsmiljøer lever under», sa hun, uten å konkretisere dette, før hun rettet oppmerksomheten mot viktigheten av en streng innvandringspolitikk. Listhaugs konklusjon: De som ikke klarer å tilpasse seg norske verdier, kan reise ut.

På Facebook er språkbruken til Listhaug om dette temaet enda mer kvass, i kjent «lik og del»-stil: «Feministeliten overser innvandrerkvinnene og retter all sin oppmerksomhet mot gods, gull og pensjonspoeng», skriver hun. Og hun belønnes med nærmere 4.000 likes og 250 delinger. Feministeliten, som flere av kommentarfeltdeltakerne definerer som Kvinnegruppa Ottar, latterliggjøres, og beskyldes for å feie det egentlige problemet under teppet: Nemlig innvandrere. En felles fiende virker samlende.

Hvordan kan norske priviligerte kvinner tenke på likelønn og kampen mot kroppspress når kvinner i andre kulturer lider og undertrykkes? Whataboutism, kalles denne formen for argumentasjon. Sammenlign noe ille med noe som er verre. «Du synes dette er ille, men hva med...?» Vips, er oppmerksomheten flyttet til det du egentlig ville snakke om.

Diskusjonen om kvinnebevegelsens perspektiver foregår, og har foregått lenge også på venstresiden. Et lite arkivsøk viser for eksempel en ti år gammel artikkel fra Dagsavisen, der Arbeiderpartiets Saera Khan anklaget kvinnebevegelsen for å ha glemt minoritetskvinnene. Før jul etterlyste også leder for Tankesmien Agenda, Marte Gerhardsen, mer søkelys på minoritetskvinners situasjon i kvinnebevegelsen, gjennom en kronikk i VG. Å diskutere hvilke kampsaker som bør få mer oppmerksomhet er fullstendig legetimt, og nødvendig. Hadde det bare vært dét som var Listhaugs agenda.

Listhaug har selv nektet å kalle seg feminist, og avstår fra å gå i 8. marstog. Men når likestillingsidealene utfordres av andre kulturer: Da spilles likestillingskortet ut.

Hun vet godt hva hun gjør, og hun er på ingen måte alene om denne strategien. La oss se på to andre kvinnelige politikere langt til høyre:

«Disse feministgruppene forteller kvinnene at 'Nei, du er ikke i stand til å gjøre begge deler'...Det er veldig hyklersk». Sitatet er fra en tale Sarah Palin holdt i 2010 for kvinnelige abortmotstandere. Palin snakket varmt om en ny konservativ feministidentitet, og gikk i strupen på forkjempere for retten til fri abort. Hun hevdet feministene forteller unge kvinner at de ikke er i stand til å sjonglere barn og arbeid, og at de derfor bør ta abort. Er du virkelig feminist, ifølge Palin, bør du være imot dette – imot abort.

Jessica Valenti, forfatter og feministblogger, har skrevet om hvordan Palin flere ganger har brukt feministmerkelappen strategisk, for å skaffe velgere. Ifølge Valenti fremmer Palin anti-likestillingspolitikk i kvinnekampklær.

Den franske feministgruppen Osez le Feminisme kalte Marine Le Pen en juksefeminist, da hun etter masseovergrepene i Køln, hevdet at innvandring truer kvinners rettigheter i Europa. Le Pen uttrykte at hun var opprørt over «den uakseptable stillheten» og «det stilltiende samtykket» fra venstresiden.

Som Listhaug bruker også Le Pen kvinners rettigheter som argument for å advare mot innvandring. Og det fungerer. Nettopp denne argumentasjonen er en gjenganger i kommentarfeltene. Vi ser samme retorikk bli brukt av høyreradikale bevegelser, som hos Norwegian Defence League: Venstresidens feminister tør ikke kritisere overgrep gjort av muslimer. De er så politisk korrekte at det går utover deres muslimske medsøstre. Se hvordan kvinnene har det i Saudi Arabia før du ber om likelønn neste gang.

«Styrk minoritetskvinners mulighet til lønnet arbeid», «Feminismen er grenseløs – vern til kvinner på flukt» og «Antirasistisk kvinnekamp mot sosial kontroll og æreskultur», var blant årets 8. marsparoler. Det virker ikke som om Sylvi Listhaug har fått med seg det. Men så var hun vel heller ikke i 8. marstoget for å markere sin støtte til likestillingskampen.

Mer fra: Debatt