Bent Høie kjemper for sitt politiske liv. Han mener kvinner som forteller sine historier og jordmødre som refererer fra praksis, lyver. Hvorfor skulle vi lyve?
Diskusjonen rundt kvinnehelse ligner til forveksling på Metoo-kampanjen. Forskjellen er at her blir kvinnene ikke trodd. Her blir heller ikke fagfolk som sier ifra om uverdige forhold, trodd. I stedet gjør Høie så godt han kan i å manipulere fakta og misbruker sin makt når han gang på gang sier at vi, i motsetning til han, driver og sprer frykt. Jeg baserer min debatt på fakta. Det faktum at Høie avskriver mine og andre fagfolks synspunkter som å spre frykt, er skremmende i seg selv.
Kvinners opplevelser i svangerskaps-, fødsels- og barseloppfølgingen er ekte og sanne. Om det gir deg et hugg i hjertet, Høie, så vil jeg bare si: Følg hjertet ditt! Utforsk den følelsen. Det er meningen at det skal hugge i hjertet, for det er hjerteskjærende historier vi leser og hører. Og da er det du som er valgt inn av disse kvinnene med tillit, som faktisk må tåle å høre historiene og gjøre noe med det.
Jeg kommenterte en artikkel her om dagen skrevet av Ida Jackson «Fødekuer søkes til barselrevolusjon» Den traff mange og en av dem som delte innlegget var en kvinne med en dårlig opplevelse fra fødselsomsorgen. Hun skriver:
«De politikerne som har kjempet fram permisjons- og trygdeordningene vi har i dag, har ikke sittet på denne vakta. Derfor er det dessverre sant at vi har fått en så drastisk nedbygging av tilbudet i fødsels- og barselomsorgen de senere årene, at vi er i ferd med å komme på et nivå som det er vanskelig å tro på at et land som Norge kan være på.
Bokstavelig talt, mange tror ikke at det er sant når de får høre fakta om hva som foregår. Og det er ikke så rart at vi hører lite om det. Jeg husker hva hun fra helsestasjonen sa til oss på hjemmebesøk da vi var kommet tilbake fra sykehuset med vårt første barn født i ’14, og hun hørte om hva slags behandling vi hadde fått. Hun sa: «Vær så snill, skriv et brev. Skriv et brev til sykehusledelsen. Skriv et brev til avisen. Skriv et brev til politikerne. Vi hører disse historiene hver eneste dag nå. Mange ganger hver uke. Vi sier til alle dere som har opplevd det som skjer nå for tida, at dere må si fra, hvis ikke er det ingen som kommer til å gjøre noe. Det kan ikke fortsette.»
Skrev jeg et brev? Selvfølgelig ikke. I likhet med alle andre nybakte mødre med dårlige erfaringer, hadde jeg nok med å komme til hektene og passe på det barnet som kanskje hadde fått en litt dårligere start enn fortjent. Det neste barnet våget jeg ikke å føde på sykehus. Nedbyggingen av tilbudet får konsekvenser, noe flere uavhengige, alvorlige forskningsresultater fra senest forrige uke viser. For øvrig finnes det helt sikkert regionale forskjeller, og subjektive erfaringer som varierer. Bare så det er sagt: jeg vil ikke diskutere subjektive erfaringer, og vet at mange har fine opplevelser i møte med dagens tilbud. Men mye tyder på at det var flere som hadde positive opplevelser før man begynte å bygge tilbudet ned.»
Dette er en kvinnes stemme. En av uendelig mange som ikke skrev, som ikke sa fra. Det er min etiske oppgave å være disse kvinnenes talerør. Mitt håp er at når jordmødre, helsesøstre, leger, doulaer, psykologer og alle andre med faglig interesse for en god kvinnehelse står sammen så vil legkvinnene også komme, de vil ha ork, styrke og mot til å heve sin røst og kreve sin rett.
Høie: Du kjemper for din politiske fremtid. Vi andre som er med i debatten kjemper for et godt liv, en god start og en god fremtid. Vi kjemper for videreføringen av en god, faglig tradisjon i landet der kvinner, barn og familier ikke er en treneringspost eller en økonomisk byrde,
Vi har ingen politisk agenda, vi har ingen økonomisk agenda. Vi bruker bare vår faglighet, vår erfaring og vår sunne fornuft til å påpeke at dagens helsepolitikk innenfor svangerskap, fødsel og barseltid ikke på langt nær er i tråd med faglig anbefalinger.
Forskningen på dette feltet er entydig. Noe mer entydig forskning finnes trolig ikke. WHO (Verdens helseorganisasjon) har basert sine nyeste anbefalinger på disse forskningsresultatene. (publisert i februar 2018) Dersom Norge følger WHO sine anbefalinger vil resultatet bli en desentralisert, individualisert, kvinnefokusert omsorg fra samme jordmor gjennom svangerskap, fødsel og godt inn i barseltida. Dette er samfunnsøkonomisk på så utrolig mange plan.
Først og fremst fordi det vil være forebyggende helsehjelp i tråd med LEON-prinsippet (Lavest Effektive Omsorgs Nivå). Dette vet både vi og du som bestemmer at gagner både helsa og økonomien.
Hvorfor blir det ikke etterfulgt?
Hvem er redd for å miste makt?