I en artikkel i Dagsavisen (6/11) går NHO ut med kritikk av YS Arbeidslivsbarometer. YS Arbeidslivsbarometer er en årlig forskningsbasert undersøkelse basert på et representativt utvalg av den yrkesaktive befolkningen i Norge. Undersøkelsen er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet AFI og TNS Gallup på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
NHO kjenner seg ikke igjen i tallene, og stiller seg tvilende til at over 60 prosent av ledere mener at det ikke er behov for oppmykning av arbeidsmiljøloven. Dette flertallet består i all hovedsak av mellomledere, og om lag halvparten har direkte personalansvar. Blant topplederne i utvalget er det bare 36 prosent som mener at dagens lov bør bevares slik den er. Topplederne utgjør en betydelig mindre gruppe i utvalget på om lag 10 prosent. Det er uansett et betydelig funn når over halvparten av mellomledere mener det ikke er behov for oppmykning av lovverket, de er tross alt nærmere utfordringene og løsningene når det gjelder fleksibilitet. Men i motsetning til NHOs klienter etterlyser ikke disse en oppmykning av lovverket.
NHO er videre kritisk til forutsetningene i undersøkelsen ved at det spørres om arbeidsmiljøloven skal bli mer eller mindre streng når det gjelder hvor mye det skal være lov å jobbe. Svaret er klart, nesten 70 prosent av vanlige arbeidstakere mener det ikke er behov for å myke opp lovverket. Undersøkelsen underbygger videre at dagens lovverk, når det gjelder arbeidstakeres muligheter til å disponere egen arbeidstid innenfor rammen av lovverket, er et av de mest fleksible i Europa. Vi jobber mer kveldstid, mer om natten, mer skiftarbeid og lengre arbeidsdager enn gjennomsnittet i Europa, selv om vi samlet sett har noe kortere arbeidstid.
NHO synes å glemme at arbeidsmiljøloven ikke er etablert for å begrense virksomheters fleksibilitet, men for å ivareta store grupper arbeidstakeres behov for vern. Fleksibilitet muliggjøres ved at det er tariffavtale på arbeidsplassen, og gjennom tariffavtalen har partene lokalt ubegrensede muligheter til å legge til rette for nødvendig fleksibilitet. I eksempelvis finanssektoren markedsfører mange virksomheter seg med at de er bemannet 24 timer i døgnet, 7 dager uken, og dette finner sted innenfor det eksisterende lovverket. Et sentralt spørsmål blir da; er det mulig å oppnå mer fleksibilitet enn det?
I mellomtiden gjentar arbeidsgiversiden at de trenger mer fleksibilitet, men uten at dette konkretiseres utover uklare krav om endringer i lovverket. Det er mulig det er kostnadene ved å holde hjulene i gang på netter og helger, og annen ubekvem arbeidstid, som opptar NHO, men da er det ikke loven som er problemet. Da er det eventuelt tariffavtaler og arbeidsavtaler som arbeidsgiverne selv har vært med på å inngå som er problemet.
NHO kommer med en viktig innrømmelse. De sier at det ligger muligheter for fleksibilitet i dagens lov, men det er ikke lett tilgjengelig for arbeidsgivere å finne frem. YS Arbeidslivsbarometer viser at dette stemmer. En god del arbeidsgivere og tillitsvalgte trenger mer og bedre kunnskap om loven. Dette er jo en viktig grunn til arbeidsgivere og arbeidstakere organiserer seg, for å få tilført denne type kunnskap og kompetanse. Vi kommer gjerne arbeidsgiversiden i møte på å jobbe frem løsninger på hvordan vi kan øke kunnskapsnivået lokalt.
Et tilgrensende argument fra NHOs side er at alle lovbruddene tilsier at loven er vanskelig å etterleve i praksis. YS har ved gjentatte anledninger stilt seg åpen for dialog om hvordan loven i samspill med tariffavtalene kan praktiseres på best mulig måte. Men utgangspunktet for denne dialogen skal ikke være endring for endringens skyld, men å søke om svar på om arbeidslivet har endret seg så mye at det nødvendiggjør endringer. Ut ifra egne erfaringer og eksisterende forskning klarer ikke vi å se at vi er der i dag. Tvert imot mener vi at behovet for et generelt vern av vanlige arbeidstakeres tid og helse er like viktig i dag som for 30 år siden.