På det gamle verftet i Førde har de fått til noe unikt: en klubb for barn som tenner gnist og interesse for teknologi og praktiske fag. På Reodor-klubben bruker de hender og hode for å finne opp nytt. Skole, næringsliv og gründere er invitert inn i et samarbeid som på kort tid har ført til at barn og unge har deltatt på kurs innen koding, sveising, lodding og 3D-tegning. Ildsjelene bak initiativet regnet med at 20–30 ville fatte interesse. De tok feil. Over 200 gutter og jenter meldte seg!
Barn og unge i Førde har fått tilgang på en lekeplass der de hver eneste torsdag boltrer seg med realfag i praksis. Med en moderne lab og et stort engasjement har de voksne bak Reodor-klubben fått til noe som de fleste skolepolitikere har snakket om lenge; begeistring for yrkesfag og realfag. De har funnet en viktig oppskrift for læring i møte med de raske skiftene i økonomi og arbeidsliv.
Nylig møtte jeg en av toppsjefene i et av de største Silicon Valley-baserte selskapene i dataøkonomien. Det var en nyttig påminnelse om endringene i arbeidslivet som vi nå står overfor. Overgangen fra tradisjonell IKT til selvlærende maskiner og roboter skyter fart. Flere og flere arbeidsoppgaver kan erstattes av roboter. Flere og flere arbeidsoppgaver blir automatisert. De nye jobbene ser helt annerledes ut enn de gamle.
Hvilke ferdigheter kreves i en slik framtid? Hvordan kan vi sette barna våre i stand til å mestre «data» som verdifull ressurs – også i norsk næringsliv? Hvordan skaper vi de nye jobbene i kjølvannet av at de gamle forsvinner?
Toppsjefen i Silicon Valley-selskapet var opptatt av at framtidens jobber vil kreve stor kunnskap om matematikk og statistikk. Men også mer. Kunnskapen må kombineres med det aller viktigste: en kultur for å skape og en kultur for å samarbeide.
Realfag er viktig og blir viktig. Men det behøves mer. En som oppsummerer godt hva fremtidens arbeidsliv vil kreve, er Tony Wagner, spesialist på utdanning og innovasjon ved Harvard Graduate School of Education: «Hva du vet, betyr mye mindre enn hva du kan bruke kunnskapen til. Evnen til å være innovativ, evnen til kreativ problemløsning og til å se etter nye muligheter, samt ferdigheter som kritisk tenkning, kommunikasjon og samarbeid, er mye viktigere enn akademisk kunnskap.»
På Reodor-klubben i Førde utvikles sosiale og personlige ferdigheter, som evnen til å tenke selv, til å være nyskapende, tenke kritisk, forholde seg til andre og ta ansvar og gå løs på ukjente oppgaver. De har truffet blink på hva både Tony Wagner og Silicon Valley-sjefen peker på som viktigst. I Reodor-klubbens verksted så jeg frivillige foreldre og besteforeldre som sammen med barna plukket fra hverandre gamle maskiner og utstyr. Dette kombinerte de til nye produkter og oppfinnelser. Liming, sveising og dreiing. Men også koding, programmering, 3D-printing og ny elektronikk. Selv fikk jeg delta i et billøp med små el-biler produsert av gamle brusflasker, korker og en liten viftemotor som var frakoblet en gammel støvsuger.
Det viktigste jeg så i Førde var gleden som oppstår når barn og unge får være kreative og prøve ut nye ting i samarbeid med hverandre. Jeg er sikker på at jeg på Reodor-klubben møtte noen av framtidens beste fagarbeidere og teknologer. Initiativtaker Frode Steen kunne fortelle at teknologibedriftene ved det gamle skipsverftet i Førde lenge hadde hatt et ønske om å gi barn og unge et teknologitilbud på fritiden. Etter at et nytt verksted sto klart i januar fikk de realisert denne drømmen.
Politikken må legge til rette for at flere lokalsamfunn kan følge i Reodor-klubbens fotspor. Arbeiderpartiet vil legge større vekt på praktiske ferdigheter og praksisnær opplæring fra de første skoleårene.
Vi vil innføre «Den praktiske skolesekken» for å la elever oppleve, utforske og lære praktiske ferdigheter og selv oppleve hva yrkesfag kan by på. Og vi vil opprette flere prototypeverksteder, Newton-rom og digitale aktivitetsrom, der de selv kan teste ut sammenhengen mellom teori og praksis.
Vi vil at skolen skal gi alle barn digital kompetanse, slik motvirker vi digitale klasseskiller. Og vi må sørge for at koding er et språk alle elever forstår, ikke bare de med datakyndige foreldre. Derfor vil Arbeiderpartiet at alle elever skal lære koding i barneskolen.
I skolepolitikken er det mye å ta tak i. Noe svikter når 1 av 4 elever ikke fullfører videregående skole. Innsatsen må settes inn lenge før elevene er i videregående opplæring. Ap vil ha flere lærere og en storstilt satsing på tidlig innsats, der vi sikrer at alle elever får lære å lese, skrive og regne i de første skoleårene.
En av løsningene er også en mer praktisk skole. Alle lærer bedre når de får lære med både hode og hender. Det er jeg enda mer sikker på etter å ha besøkt Reodor-klubben i Førde.