
27-09-2016
Lokomotivførere i streik
Samfunnet rammes av streiker som i stadig mindre grad handler om lønn, men mer om arbeidsforhold, tilknytning til arbeidsgiver, vaktbelastninger, unntaksbestemmelser osv. Nå kan snart lokomotivførerne gå til streik på krav til opplæring og kompetanse. For din sikkerhets skyld!
De siste årene har streikene kommet tettere og de har ofte vart
lenge. Nå er det også stor fare for at deler av lokomotivpersonalet i NSB og godsselskapet CargoNet blir tatt ut i
streik. For halvannet år siden var det en omfattende streik blant pilotene i
Norwegian om retten til å være ansatt hos den man faktisk utfører sitt arbeide
for, altså ikke i bemanningsbyrå. Havnearbeiderne har streiket i opptil tre år
i enkelte havner for kravet om å få utføre det arbeidet de i henhold til
avtaler og internasjonale konvensjoner
har fortrinnsrett til. Lærerne streiket i 2014 på krav til arbeidstid, og i
disse dager streiker bæde leger og kraftverksansatte om akkurat det samme, bl.
a. krav til vaktbelastning og unntaksbestemmelser fra Arbeidsmiljøloven. Felles
for disse streikene er at de i liten grad handler om lønnskrav. Det dreier seg
først og fremst om arbeidsforhold, tilknytning til arbeidsgiver, pensjon og
kompetanse.
For lokomotivførernes del dreier det seg nå først og fremst om krav til
kompetanse, hvilke krav som skal stilles til den som skal kjøre tog og hvilke
krav som skal stilles til den som skal drive opplæring og sertifisering. Organiseringen
av jernbanen har endret seg de siste årene. Fram til 2004 foregikk all opplæring
i NSB. Man gikk i lære over flere år, mye teoriundervisning, men også mye
praksis. Ut av det fikk man en svært fleksibel personalgruppe, med brede
kunnskaper om både sikkerhetsreglement, arbeidsprosedyrer, lokomotiver og
vogner. Ettersom det kom flere aktører på banen ble Norsk Jernbaneskole
opprettet i 2005 og underlagt Jernbaneverket. NJ videreførte på mange måter det
arbeidet som var gjort i NSB, men i en mer kompakt form. NJ er en fagskole
underlagt Fagskoleloven. Dette var en endring i opplæringsregimet som avstedkom
lite protester. At en av operatørene skulle «eie» opplæringen av
lokomotivførere, alternativt bli tappet for personale som gikk til andre
operatører, ville vært unaturlig. At Norsk Jernbaneskole ble underlagt det
statlige Jernbaneverket var derimot helt naturlig, og vi har til nå hatt én leverandør"
av lokomotivførere til hele bransjen. De største togselskapene har stilt
kjørelærere til disposisjon for skolen, men utover det har ikke skolen kostet
operatørene noe. Jernbaneskolen har uteksaminert lokomotivførere med en
omfattende grunnkompetanse for å kunne arbeide sikkert i alle typer tog, og den
enkelte operatør har kun gitt den enkelte en kortere bedriftsintern opplæring i
prosedyrer og eget materiell.
Ettersom det finnes flere togselskaper, er det blitt et visst
arbeidsmarked for lokomotivførere også. Da er det selvfølgelig viktig for en ny
arbeidsgiver å kunne forvisse seg om at den som søker jobb har nødvendig og
rett kompetanse. Det kan han idag.
EØS-lovgivningen fjernet fra 2011 det norske kravet til
fagskoleopplæring, med det til følge at togselskapene fra nå av selv har
ansvaret for den enkelte lokomotivførers opplæring og kompetanse. Det eneste
felles kravet er et førerbevis som innbærer kunnskap om personlig sikkerhet og
visse grunnleggende jernbanekunnskaper, samt krav til syn og hørsel. Bakgrunnen
var en idé om en opplæring som skulle være gyldig i hele Europa, men det er
svært lite i europeiske jernbaner som er standardisert, derfor blir det meste
opp til operatørene man jobber hos. Det er operatøren (les: arbeidsgiveren) som
utesteder den enkelte lokomotivførers sertifikat. I stedet for å gå inn i en
rekke juridiske teknikaliteter knyttet til opplæring, sikkerhets- og
risikostyring, la meg heller trekke en parallell til førerkortet for personbil
klasse B som du sannsynligvis har i lomma:
Du har fått din opplæring hos en autorisert trafikkskole og du
har avlagt prøver hos Statens Vegvesen. Det er et system som gir trygghet og
transparens for enhver som ønsker å ansette deg som sjåfør. Om du skal kjøre
taxi eller budbil må du selvfølgelig ha litt opplæring i bedriftens virksomhet,
men at du har fått opplæring i å kjøre bil har du gyldig bevis på.
For tenkt deg følgende alternative scenario for
trafikkopplæring, og følg nøye med: For å få førerkort for bil tar du først
trafikalt grunnkurs hos en kjøreskole, deretter blir du ansatt i et
taxiselskap. Der får du opplæring i å kjøre bil inntil du etter selskapets
vurderinger har lært nok til å kjøre selv. Selskapet gir deg et sertifikat og sammen
med bevis for trafikalt grunnkurs er du nå "good to go". Men ikke
bare det, sertifikatet gir deg rett til å kjøre såvel vogntog med farlig gods
og toetasjes leddbuss! Når du etter en tid søker jobb et annet sted er det bare
beviset på trafikalt grunnkurs du får med deg videre. Sertifikatet du fikk eies
av din forrige arbeidsgiver og er nå ugyldig siden du ikke lenger jobber der.
Neste arbeidsgiver får ingen sikker dokumentasjon på om du har
glattkjøringskurs, har kjørt i tunneler, eller om du forstår reglene for bruk
av blinklys i rundkjøringer. Likevel får du jobb som langtransportsjåfør med
arbeidsområde hele landet, uten noen gang før å ha kjørt annet enn taxi
innenfor Ring 3. Noe forenklet er det et slikt regime som er på vei inn på
norske jernbaner nå. De enkelte togselskapene, og det er ganske mange fler enn
du tror, er ment å gis ansvar for fullstendig opplæring og sertifisering, uten
at det finnes et felles organ for godkjenning eller standardisering. Dermed er
veien svært kort til at kortest mulig opplæring og lav kompetanse blir en
innsatsfaktor i en bransje som er hardt presset allerede. Det du har sett og
lest om lastebilbransjen er iferd med å realisere seg på jernbanen også.
Det er en grunn til at lokførerutdanningen er
så omfattende som den er. Vår fagkunnskap er din sikkerhet! Norsk jernbane har
den laveste ulykkesstatistikken i Europa. Vi vet, og har erfart, at når ulykken
først er ute redder god fagkunnskap liv.
I Sverige, som har hatt konkurranse på
jernbanen lenger enn Norge, har bransjen selv tatt ansvar og satt en felles
bransjestandard for lokføreropplæringen. Inntil dette skjer i Norge krever vi at
togselskapene forplikter seg til en nasjonal standard for utdanningsnivå for
lokførere i tariffavtalene.
Dette kravet innebærer ingen endringer fra
dagens praksis for NSB og CargoNet og koster dem ikke en krone. Det er derfor
svært overraskende at de ikke vil godta kravet. Flytoget aksepterte å inngå en
særavtale med Norsk Lokomitivmannsforbund forrige uke.
Blir du med i debatten ?
Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!