Debatt

Lohengrin

Når spiste du en Lohengrin-sjokolade sist? Vær ærlig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg tipper svaret er enten «husker ikke helt», eller «jeg kan ha fått en av oldemor på 80-tallet». Selv kan jeg vagt huske at jeg kan ha spist Lohengrin-sjokolade hos bestefaren min en gang. Jeg tror jeg syns den var klissete og altfor søt og emmen, omtrent som de konfektbitene med fyll jeg aldri ble voksen nok til å like.

Derfor er det vanskelig for meg å mobilisere noe særlig sorg eller sinne over at Lohengrin-sjokoladen nå går ut av produksjon etter over 100 år på markedet. Men jeg ser jo at en del sørger og fortviler i offentligheten, og er fulle av kamplyst på vegne av den kjøttbeinformede sjokoladen i glitrende sølvpapir. «La Lohengrin leve!» ropes det på Twitter. «Nå kan vi ikke sitte rolig lenger», skrev en annen. «Lohengrin er oss! Kongen sa nei! Norge er mørk sjokolade og romkrem!»

Minst to Facebook-grupper er opprettet, der «Lohengrins venner» ser ut til å vokse raskere enn «Vi som vil beholde sjokoladen Lohengrin». En av de mest oppglødde Lohengrin-aktivistene ser for øvrig ut til å være den ikke ukjente advokaten John Christian Elden. «Hvem blir med i den viktige Folkeaksjonen for Lohengrin? Dette går bare ikke an!» tvitret han.

Ikke misforstå. Jeg er enig i at også sjokolade kan være kulturhistorie, og at man kan bli veldig glad i sin favoritt. (Selv kjenner jeg fortsatt på sårhet ved tanken på at den ikke fullt så kjente sjokoladen «Crazy» gikk ut av produksjon på 80-tallet. Ja, hvorfor ble den borte, egentlig? Den var jo SÅ god!)

Og jeg skal også være enig i at nettopp Lohengrin har en spesielt ærerik og flott historie. Jeg mener, her har vi en sjokolade oppkalt etter en verdensberømt Wagner-opera. Lansert allerede i 1911 i forbindelse med en forestilling på Nationaltheatret. Formgitt av teatrets arkitekt Henrik Bull, dekorert med roser i jugendstil, pakket inn i vakkert sølvpapir!

Men når etterspørselen er lav og folk flest ikke lenger er fan av innholdet, hjelper det ikke med en ærerik og flott historie. Ta Venstre, som etter siste meningsmåling ser ut til å være norsk politikks svar på Lohengrin. Hadde Vårt Lands februarmåling fra Norstat vært valgresultatet, ville Venstre med 1,8 prosent røket rett ut av Stortinget. Og hvem har en mer ærerik og flott historie enn nettopp Venstre? Landets eldste parti, som 54 prosent av folket stemte på i 1900. Et modig, radikalt og framsynt parti som røsket opp i den konservative, elitistiske embetsmannsstaten, som sloss for sosial rettferdighet og innførte parlamentarisme og allmenn stemmerett for både menn og kvinner!

Ja, Venstres historie er så vakker at den godt kunne ha vært dekorert av designroser i jugendstil og pakket inn i glitrende sølvpapir. Men hvem er fan av denne Venstre-sjokoladen i dag? Når stemte du Venstre sist? Vær ærlig.

Mer fra: Debatt