22. oktober er datoen for The International Stuttering Awarness Day. Behovet for oppmerksomhet rundt stamming er stort, når vi vet at så mye 1 av 10 barnehagebarn stammer (Reilly et al, 2013). Stammingen kjennetegnes ved re-re-re-repetisjoner, fffffforlengelser eller ..(lydløs pause)..blokkeringer. At så mange som 10% av alle barn opplever å stamme i løpet av sine seks første leveår er flere enn det man tidligere har trodd. For majoriteten av barna vil stammingen spontant opphøre uten behandling. Dette skjer som oftest i barnehagealder 1-2 år etter at stammingen oppstod. Fordi foreliggende forskning ikke kan forklare hvilke av barna som trenger behandling for å slutte å stamme og hvilke som opplever spontanbedring, så er de generelle anbefalingene at barn som stammer skal få behandling. Internasjonal forskning har dokumentert effekt av flere strukturerte behandlingsprogrammer. Resultatene viser at de barna som mottar behandling har større sannsynlighet for reduksjon i stamming enn de barna som ikke mottar behandling. Vi vet imidlertid ikke om et av behandlingsprogrammene er mer effektivt enn det andre. Selv om behandlingsprogrammene bygger på forskjellige teoretiske utgangspunkt og har forskjellige måter å behandle stamming på, så har også programmene flere likheter: De baserer seg på ukentlige timer med logoped hvor foreldre blir veiledet i hvordan de skal utføre behandlingen, og den daglige behandlingen gjennomføres av foreldre og innebærer at forelderen fokuserer på interaksjonen med barnet og barnets tale. På nåværende tidspunkt vet vi ikke hvilke spesifikke komponenter i behandlingsprogrammene som fører til at behandlingen har effekt.
Til tross for økning de siste årene, har det totalt sett blitt arrangert få kurs i de ulike behandlingsprogrammene i Norge. Vi vet så langt ingenting om effekten av disse programmene i Norge, eller hvordan de kan oversettes til norske forhold. Slik vi har forstått norske logopeders praksis med barnehagebarn som stammer så har det i stor grad blitt brukt en tilnærming hvor komponenter fra ulike behandlingsprogram kombineres. Hovedutfordringen med dette er at effekten av en slik tilnærming ikke har blitt undersøkt. Det kan derfor tenkes at denne behandlingen har god effekt og at den fører til reduksjon/eliminering av stamming, men det kan også tenkes at behandlingen har minimal effekt og at barnet ville hatt bedre utbytte av en annen behandling. Når vi vet at stamming oppstår hos så mange barnehagebarn som det gjør trenger vi som logopeder å vite hva som er den mest effektive behandlingsmåten. Vi må dessuten ha kompetanse til å tilby den til de barna som trenger det.
Som påpekt i kunnskapsoppsummeringer (Nye et al, 2006) er det for lite forskning på effekt av ulike behandlingsprogrammer i barnehagealder. Dette er en av hovedproblemstillingene i det NFR-finansierte forskningsprosjektet Effective Stuttering Treatment (EST). Vi ønsker å finne svar på hvilke behandlingsprogram som er det mest effektive for barnehagebarn som stammer. Videre i prosjektet vil vi gjennom vårt behandlingsstudie undersøke effekten av ulike logopediske behandlingsprogram i Norge. Målet er at det mest effektive behandlingsprogrammet skal kunne benyttes av logopeder i hele Norge, i en storstilt kompetanseheving.
Skrevet av Linn Stokke Guttormsen og Åse Sjøstrand, postdoktor og stipendiat i The EST Project.