Debatt

Loddtrekning om plass i Oslo?

VIDEREGÅENDE SKOLE: Fritt skolevalg er et mer rettferdig inntakssystem enn andre forslag på bordet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter at det gjennom media er rapporter om at skolehverdag for både elever og ansatte ved enkelte av Oslo videregående skoler gradvis har blitt tøffere gjennom de siste to årene har det ikke manglet på enkle forklaringer. Problemene skyldes enten den såkalte stykkprisfinansieringen, eller de skyldes fritt skolevalg skal vi tro kritikken fra venstresiden. Eller aller helst begge deler. Uansett er problemene et resultat av Høyres mangeårige elendige skolepolitikk, ifølge Arbeiderpartiets skolebyråd Tone Tellevik Dahl som selv er både for og mot fritt skolevalg og stykkprisfinansiering i videregående.

«Høyre-byrådet fordelte skoleressursene helt likt, selv om elevgrunnlaget var veldig ulikt» hevder hun. Det er selvsagt ikke riktig. Prinsippet om at pengene følger eleven, den såkalte stykkprisfinansieringen som har ligget til grunn for finansiering av videregående skoler i over ti år, fordeles etter flere kriterier. I bunnen ligger en kronesats pr. elev. På toppen av dette fordeles penger blant annet etter et individbasert kriterium som innebærer at elever med spesielle behov utløser ekstra ressurser. Sagt på en annen måte; skolene som har de mest krevende elevene og største utfordringene får allerede mer ressurser enn andre. At noen skoler kanskje trenger enda litt mer er en annen diskusjon, og den er vi gjerne med på. Nå har byråden uansett lovet en ny finansieringsmodell som kanskje kommer på plass til skolestart i 2019. Kanskje.

Både Utdanningsforbundet og SV angriper ordningen med fritt skolevalg, mens Arbeiderpartiet holder døra på vidt gap for både det ene og det andre. Oslo SVs stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski sier rett ut at ordningen må endres fordi den «skaper A- og B-skoler og alle taper på det» og at både karakterer og bostedsadresse derfor må telle. Utdanningsforbundet mener fritt skolevalg forsterker forskjellene og problemene mellom skolene, og mener også at et skoleopptak basert på elevenes karakterer må avvikles. Høyre er ikke like bekymret som venstresidens politikere for at enkelte skoler er mer populære enn andre, men det betyr ikke at vi mener skoler og elever som sliter skal overlates til seg selv. Snarere tvert imot, men hva er alternativet til fritt skolevalg? En kombinasjon av bosted og karakterer? Fritt skolevalg bare for de aller flinkeste og de som sliter mest? Loddtrekning?

I Oslo fikk venstresiden i 2004 med KrFs støtte en periode gjennomslag for en 50/50-ordning hvor halvparten av plassene ved en videregående skole var forbeholdt elever som bodde i nærheten, mens resten av plassene var for søkere fra hele byen. En evaluering viste snart at dette fungerte mot sin hensikt. Spredningen av ungdom med ikke-vestlig bakgrunn ble lavere enn ved en rent karakterbasert ordning. Allikevel ønsker SV og Utdanningsforbundet seg åpenbart tilbake til denne ordningen. Kanskje også skolebyråden. Det er også de som mener det kan være en løsning å lage en hybrid av dagens inntaksordning og 50/50-ordningen. Den kan for eksempel skje ved at det kun er 10–15 prosent av elevene med de aller beste, og like mange av de med de dårligste karakterene, som får velge i håp om at de søker seg til samme skole. At det indirekte skal «lønne seg» å gjøre det dårlig på skolen for å komme inn på de mest populære skolene og linjene mener Høyre er en utrolig dårlig idé.

En tredje mulighet er den professor i sosiologi Marianne Nordli Mathisen mener er mest rettferdig. Loddtrekning. Dette er den samme professoren som skolebyråden omfavnet for åpen scene etter at hun ved hjelp av selektiv og omstridt bruk av fakta i høst «tok livet av myten» om at Osloskolen er bra. Professoren foreslår at når det er flere søkere enn plasser på en skole, skal plassene fordeles ved loddtrekning. På den måten vil «elever fra velstående miljøer ikke være sikret plass ved skolene med høyest prestisje, selv med gode karakterer.» En annen, ifølge professoren, ønsket effekt av loddtrekning er at «hele oppfatningen om hvilke skoler som er attraktive vil endres.» Loddtrekning vil trolig føre til at svært mange foreldre vil vurdere å sende barna på en helt privat videregående skole. Det forstår professoren som understreker at også private skoler må pålegges det samme lotterisystemet. Først da vil videregående skole «bidra til en virkeliggjøring av venstresidens ideal om at skolen skal fungere som en møteplass for folk fra ulike miljøer.»

Høyre mener fritt skolevalg, til tross for at systemet har enkelte svakheter, er et bedre og mer rettferdig inntakssystem enn de andre forslagene som har vært på bordet. Men hva mener skolebyråden om forslaget fra professoren hun trykket til sitt bryst i august? Hva mener Utdanningsforbundet, og hva mener SV? Hva skal egentlig erstatte fritt skolevalg og stykkprisfinansiering?

Hvis det er vanskelig å velge mellom de ulike alternative kan man jo kanskje trekke lodd om det?

Mer fra: Debatt