Sommeren har vært preget av varmerekorder, tørke og skogbrann. Beredskapsetater og frivillige har sammen stått på døgnet rundt. Innsatsen viser at det er mye å hente i Norge på å løfte i fellesskap, noe selv statsministeren har understreket. Men er det riktig at livsviktig frivillig beredskapsinnsats skal være avhengig av loddsalg?
Statsminister Erna Solberg og justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara takket i forrige uke for sommerens ekstraordinære innsats. De var på Geiteryggen og fikk en oppdatering på skogbrannhåndteringen i Sør-Norge. Skogbranner og tørke har vært krevende og har kostet milliarder. Ansatte i nødetatene og frivillige i Sivilforsvaret, Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Kvinners Sanitetsforening m.fl. har bidratt på hver sin måte.
Med våre 3000 beredskapsfrivillige i 120 kommuner, supplerer vi den offentlige beredskapen med husrom, mat, nærhet og omsorg. Vi har vært en beredskapsorganisasjon siden 1896, og har samarbeidavtaler med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Politidirektoratet og Helsedirektoratet. Denne sommeren har våre frivillige stilt opp med mat og drikke til brannmannskapene blant annet i Rindal, Kviteseid, Halden og Sel.
Sanitetskvinner stiller selvfølgelig opp gratis, og det skal vi gjøre også i fremtiden. Men opplæring, utstyr og koordinering koster, noe som vi i dag dekker av egne midler. Loddsalg og loppemarked sikrer Norge en helt nødvendig beredskapsressurs. Wara peker på viktigheten av den sivile beredskapen, og Justisdepartementet har økonomiske støtteordninger for å sikre den frivillige redningsberedskapen. Men her faller Sanitetskvinnene utenfor. Nok en gang har vi fått avslag fra Justis- og beredskapsdepartementet om 640.000 kroner. Det tilsvarer 213 kroner per frivillig per år. En beskjeden pris på en viktig samfunnsmessig forsikring.