PÅVIRKET: Tidligere statsråd Sylvi Listhaug (Frp) drev påvirkningsarbeid for First House mot eget parti bare noen uker før hun tiltrådte som statsråd i Regjeringen Solberg i 2013. Det skapte den gang heftig debatt at Listhaug ikke ville fortelle hvem hun hadde hatt som kunder i First House. FOTO: MIMSY MØLLER

Vis bildetekst
Foto:

Lobbyisme er mer enn eks-politikere

Jeg er glad i yrket mitt. Derfor ønsker jeg et mindre ensidig bilde av det i offentlig debatt.

Politisk påvirkning er et eksempel på at kjært barn har mange navn: Korridorpolitikk, myndighetskontakt, Public Affairs og lobbyisme. På sett og vis er dette mennesker som sørger for at Norge styres slik det styres. Dette er mennesker som har stor påvirkningsmakt utenom de demokratiske prosessene. Lobbyisme er også omgitt av ikke så rent lite mystikk.

Hvem er disse som jobber i maktens korridorer? Hvordan gjør de det de gjør? Til felles handler det om å påvirke de rammevilkårene som settes av politikerne. Men diskusjoner rundt politisk påvirkning, er et opphetet og høyaktuelt tema i samfunnsdebatten, og preger flere av oppslagene rundt våre mest profilerte folkevalgte.

Ulstein: Regjeringens nye miljøtiltak: Økt resirkulering og gjenvinning av PR-rådgivere

Tor Mikkel Wara -en tjener for to herrer

Sommeren 2017 kom det fram at den mektige lakselobbyisten Frode Reppe hadde prøvd å opprette en hemmelig bakkanal til daværende fiskeriminister Per Sandberg (Frp). Deretter foreslo partiet Venstre å innføre lobbyregister, noe som ble nedstemt. Vi hadde såvidt entret det nye året før det kom fram at Sylvi Listhaug (Frp) var blitt betalt for å påvirke politikken i det samme partiet hun holdt tillitsverv i. Nå har eks-statssekretær i Justisdepartementet, Vidar Brein-Karlsen (Frp) brutt karantenebestemmelser i jobb som lobbyist for den kinesiske telegiganten Huawei.

Lex Listhaug: Avvisningen av lobbyregister er underlig

Alle disse sakene har et felles likhetstrekk, nemlig en opphetet debatt om lobbyisme, i et negativt lys som er med på å skape et lugubert inntrykk av hva som faktisk foregår.

Allerede under Stoltenberg II-regjeringen i 2009 kunngjorde to av landets mest kjente og mest erfarne politikere, tidligere helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) og hans statssekretær Ketil Lindseth, en overgang til konsulentfirmaet First House. Disse sakene ga debatt om politikernes faglige identitet og deres offentlige rolle, samt om grensene mellom PR og politikk.

Også i vårt naboland Sverige har forskerne Helgesson og Falasca ved Mittuniversitetet i avdelingen for medie- og kommunikasjonsvitenskap (MKV) funnet at opinionen, gjennom media, har en negativ tolkningsramme når det kommer til hvordan de forstår lobbyisme. Forskningsartikkelen til ovennevnte «The construction of an elusive concept: Framing the controversial role and practice of lobbying in Swedish media (2017)» snakker om hvorvidt mediedekning av rollen og praksis av lobbyvirksomhet har utviklet seg over tid som det politiske landskapet i Sverige har endret seg.

Her kommer det fram at media er mer opptatt av å se risikoen ved lobbyisme enn selve fordelene. Dette har resultert i et negativt medielandskap som har gitt publikum et ensidig bilde av lobbyvirksomhet. Dermed er det betimelig, på bakgrunn av de svenske funnene, å gå ut ifra at Norge står i en slags spagat. Mange har en negativ og et stadig vekk aktualisert forhold til lobbyisme.

Hvorfor politikere blir etterspurt i kommunikasjonsbransjen, med utgangspunkt i svenske og norske erfaringer, er for det første at de besitter såkalt systemkunnskap. De har erfaring i politisk analyse, evnen til å tenke strategisk, og kunnskap om innramming. Det er spesielt viktig i land som Norge, med en stor offentlig sektor og hvor politiske beslutninger om lover, regler, forskrifter og skatter spiller en viktig rolle for de fleste aktører. For det andre er politikernes generelle kunnskaper, når de går over til å bli lobbyister, en gullgruve for PR- og kommunikasjonsbyråer, fordi vedkommende kjenner de politiske og byråkratiske prosedyrene.

For det tredje kjenner de betydningen av timing. En annen faktor som er spesielt viktig for tidligere eks-politikere er deres personlige erfaring med offentlig kritikk, og deres praktiske syn på nødvendigheten av krisekommunikasjon. Nettopp fordi de har lært å argumentere, overbevise og overtale, samt er gode på, som man sier på fagspråket, «framing».

Forståelsen av lobbyvirksomhet som utføres av fagfolk kan styrke de demokratiske verdiene for lobbyvirksomhet. Det kan ha viktige implikasjoner for profesjonaliseringsprosessen, bidra til yrkeslegitimitet, samt nyansert syn i medielandskapet. Jeg er glad i yrket mitt, og som arbeidssøker og fremtidig lobbyist ønsker ikke jeg at mitt yrke har negative konnotasjoner.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!