Få dueller er tøffere i norsk fotball enn mellom Azar Karadas og Kjetil Wæhler. Begge avsluttet med bandasjer rundt hodet

Få dueller er tøffere i norsk fotball enn mellom Azar Karadas og Kjetil Wæhler. Begge avsluttet med bandasjer rundt hodet

Vis bildetekst
Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

15-08-2016

Litt tøffere i alt

Vålerenga har vunnet fire kamper på rad. Hvorfor?

Ghayas Zahid ble fortjent hyllet på Ullevaal, han var den store spilleren i seieren mot Brann lørdag kveld, og han har vært symbolet på den revolusjonen Vålerenga har vært igjennom. Men den viktigste årsaken til framgangen er den delen av spillet alle lag kan forbedre: Å være ett steg foran og være litt tøffere i duellene. Det handler om bevissthet i alle situasjoner.

Vårversjonen av Vålerenga kunne tapt begge de to siste kampene mot Sarpsborg08 og Brann. Motstanderne hadde mer enn nok sjanser. Men i de avgjørende situasjonene i kampen mot Brann var VIF veldig skjerpet:

VIFs utligning kom etter våken og rask involvering av Simon Larsen. Moa brukte klokskap da han ventet ut pasningen videre til Ghayas Zahid som plutselig kom alene igjennom. 2-1-scoringen rett før pause: Ingen sto og så på da Moa utnyttet Brann-keeperens slurvete klarering, løpene var mange, forsvaret ble dratt ut slik at Simen Juklerød fikk tid til å legge opp, sikte og skru inn årets flotteste scoring på Ullevaal. 3-2: Duellspillet inne i 16-meteren, styrken til Daniel Fredheim Holm da han hindrer Brann-klarering og indirekte skaffer VIFs seier på overtid.

Så kan man i tillegg nevne avslutninger fulle av selvtillit, med den roen som kjennetegner et lag i medgang. Og selvfølgelig et forsvar som er enda litt tøffere i duellene enn i vår. I denne kampen synliggjort av den fascinerende avsluttende tvekampen mellom Kjetil Wæhler og Azar Karadas. Den endte med at begge avsluttet med bandasjerte hoder, men uten ufine midler, bare tøft og fair.

Ett øyeblikk ble veldig synlig på VIFs muskler. Daniel Braaten, kanskje ligaens sterkeste spiller, utfordret 18 år gamle Sander Berge i bryteduell i skjerming av ball. I praksis ble det uavgjort. Berge besto testen.

I ettersnakket var ett tema mye i fokus. Vålerenga skrudde opp intensiteten på treningene i sommerpausen. Man kan jo latterliggjøre det og innvende at fotballspillere aldri har trent tøft nok. Men fotballtreninger handler også om å tilpasse intensiteten til spillernes skader. Nå er det flere enn før som tåler høytrykket. Og da er plutselig Vålerenga et lag som har mye fysikk også fra dem som kommer inn fra benken.

Samtidig med dette har laget også fått til det de faktisk har øvd på i hele år: Å utvikle et angrepsspill mot etablert forsvar. Det er det vanskeligste i fotball. Mot Brann tok det 21 minutter før første angrepsrytme satt. Og det har vært kjennetegnet for VIF i alle disse fire kampene: Backen Robert Lundström fram på kant, innlegg mot flere VIF-spillere på løp. Det var da kampen begynte for VIFs del. Brann visste dette ville komme, men de klarte ikke å stoppe det.

Og så er det gjerne slik at om man vinner litt flere dueller, går også de berømmelige marginene rett vei. Det skal aldri undervurderes.

 


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!