Listhaugs standard

Autopiloten var satt på i stortingssalen forrige uke. For sjette gang skulle Stortinget stemme over et forslag fra Venstre om å opprette et register over lobbyister som besøker Stortinget. For sjette gang ble dette blankt avvist av flertallet. Bare SV, Rødt og MDG ga Venstre støtte.

Anført av Frp-representant Morten Wold resirkulerte flertallet i presidentskapet argumentasjon fra tidligere år. Presidentskapet mener «åpenhet om Stortingets virksomhet og beslutningsprosesser er viktig for å skape tillit mellom beslutningstakere og borgerne», bedyret Wold. Og avfeide lobbyregisteret, med hilsen fra presidentskapet. Det vil bli upraktisk. Gjøre det vanskeligere å motta konfidensiell informasjon. Møter vil bli flyttet ut av Stortinget.

Den innbitte avvisningen av et lobbyregister er underlig. Som Venstres Abid Raja påpekte i Stortinget, har de slike registre i EU, Canada og USA, uten at det byr på store problemer. Dette handler om økt innsyn i hvordan politiske beslutninger meisles ut. Hvilke krefter som søker å påvirke politikken. Hvordan representantene bruker den politisk makten velgerne har gitt dem med en forventning om at de bruker den til å forvalte fellesskapets interesser.

Behovet for innsyn er ikke blitt mindre av at veien mellom politikk og PR har krympet, i takt med at stadig flere politikere har solgt den politiske kapitalen velgerne har gitt dem, og takket ja til gode lønninger og fortsatt makt over politiske beslutninger som PR-agenter. Slik flyttes makt fra Stortinget til en PR-bransje sauset inn i hemmelighold. Med justisminister Sylvi Listhaug fikk vi også en debatt om de som går den andre veien. Listhaug satte en ny standard da hun som første statsråd kom direkte fra PR-bransjen og til jobben som landbruksminister. Det utløste et nødvendig krav fra opposisjonen om innsyn i hvem hun hadde hatt som kunder i First House, for å kunne se når hun var inhabil. Det kom fram at hun blant annet hadde hatt oppdrag fra dagligvaregiganten Rema 1000. Men Listhaug nektet å offentliggjøre noe som helst. Listene forble hemmelige. Ikke engang statsminister Erna Solberg fikk innsyn. Listenes innhold var forbeholdt departementsråd Leif Forsell. Offentlighetens behov for innsyn ble satt bak PR-bransjens kommersielle behov.

Fire år senere avslører Dagbladet hvordan Listhaug har fått betalt for å påvirke sitt eget parti. Før jul publiserte avisa kvitteringer som viste at First House hadde fakturert Norges idrettsforbund for arbeid utført av Listhaug. Linjer som «Arbeid med utkast strategi Frp» og «Ferdigstillelse presentasjon Frp og OL» forteller ikke alt, men det er lett å lese seg til at Listhaug ble betalt for muldvarpaktig virksomhet for at hennes eget parti, som var mot OL til Oslo, skulle gå inn for nettopp det. Samme Listhaug satt da i Frps sentralstyre og var vara for partiet til Stortinget. Et par uker etter at Idrettsforbundet mottak fakturaene for Listhaugs lobbyvirksomhet i Frp gikk samme Listhaug ut av dørene hos First House en dag, og inn dørene til landbruksdepartementet den neste. Smak litt på den.

Denne saken er mest pinlig for Fremskrittspartiet, selv om partileder Siv Jensen åpenbart ikke ser alvoret i at en av deres egne er betalt for å påvirke eget parti. «Helt uproblematisk», mener Frp-lederen. Saken viser uansett hvorfor det er nødvendig å presse fram innsyn ikke bare i lobbyister på Stortinget, men også hvilke bindinger folk har med seg inn i politikken. Listhaug er den første som gikk rett fra PR-bransjen til en statsrådspost, men en opptelling fra Klassekampen viste at en strøm av tidligere politikere kom tilbake til politikken fra påvirkningsbransjen. 9 av 38 statssekretærer og 4 av 14 politiske rådgivere i regjeringsapparatet hadde bakgrunn fra samme bransje, deriblant statssekretær Julie Brodtkorb ved Statsministerens kontor. En senere kartlegging viste for øvrig at 18 statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere i Jens Stoltenbergs og Erna Solbergs regjeringer hadde gått rett over til PR-bransjen. Det viser hvor utbredt aksepten er blitt i partiene for å vandre mellom politikk og PR.

Da Listhaug gikk i regjering i 2013 ble det fremmet et forslag om en «Lex Listhaug», en lov som skulle gi innsyn i kundelistene til statsråder og statssekretærer som kom fra PR- og lobbybransjen. Forslaget fikk støtte fra et mindretall av Ap, SV, Sp og Venstre. Da Stortinget stemte over lobbyregister stemte de også over et nytt forslag om en «Lex Listhaug», fremmet av Rødt. SV, MDG, Rødt, Venstre og Sp stemte for. Forslaget falt. Men SV varslet samtidig et forslag som går hakket lenger, som kan få flertall, med støtte fra Ap. Vedtas det vil statsråder og statssekretærer bli pålagt å registrere ikke bare tidligere kunder, men også innholdet i oppdragene, dersom det har handlet om å fremme politiske eller næringsmessige interesser. Det vil være på overtid. De siste avsløringene om Listhaug er bare en bekreftelse på hvorfor vi trenger åpenhet om kundelistene til de som går fra PR til politikk.