I DN i dag (22.02.19) skriver Jenny Sandvik og Øyvind Skorge om gode grunner til å beholde tredelt permisjon, de hevder det er unyansert å hevde at tredelt foreldrepermisjon er eksperimentering i likestillingens navn. Jeg vil si det er mer unyansert å hevde at påtvungen tredeling er best for alle i likestillingens navn. Alle familier er ulike, og livet går ikke alltid på skinner, snarere tvert om!
Likestilling betyr at kvinner og menn skal ha de samme rettighetene og grunnleggende frihetene; kvinner og menn skal ha lik verdi, tildeles lik makt og like ressurser. Må vi være like for at dette bildet skal opprettholdes? Er det mulig? Venstres Abid Raja påstår i sitt innlegg at økt pappaperm gir mer valgfrihet og mindre kjønnsroller (dn.no 01.02.19) Gjør det dét? Biologisk er dette mors oppgave, selv om vi også i dyrelivet kan se at pappaer kan være gode mødre, vil de aldri kunne amme eller føde. Derfor må det underpriviligerte kjønn i noen situasjoner favoriseres, for å oppnå like resultater. Faktiske kjønnsforskjeller må tas med i betraktning. Det er ikke et godt tegn når en setter likestilling og kost- / nytteverdi i sammenheng med fødsel og omsorg.
Hvilken frihet signaliserer nå vårt samfunn til barnefamilier? Ved å ikke klare å fylle alle punktene på permisjonslisten så mister vi mer og mer frihet. Likestillingen går utover barnefamiliers frihet, deres fremtid og hverdag. Da jeg ble mor for andre gang i 2016 var jeg så ambisiøs at jeg også hadde lagt masteroppgaveskrivingen til dette året samtidig som jeg skulle ta vare på min nyfødte sønn. Samfunnet har nemlig over tid, kanskje uvitende, påvirket oss kvinner til å føle på at vi skal kunne jobbe 200 prosent, spesielt når den ene 100 prosenten er barnet vårt. Vi fordelte permisjonen slik vi måtte, jeg fikk også hele fellesperioden fordi jeg hadde ikke så mye permisjonstid med vårt første barn, jeg måtte ut i jobb fra hun var fire måneder, vi valgte lavere lønn og mer tid med vår nye sønn, fordi han var for ung, mente vi, til å begynne i barnehagen før ett år.
Jeg syns ikke "tankene" Raja kommer med er helt uvirkelige, derfor kan jeg forstå at han mener en "tredelt foreldrepermisjon [er] ekstra viktig i de minoritetsmiljøene hvor oppfatningen er at en kvinnes hovedoppgave er å være hjemme med barna, og fars oppgave er å skaffe en inntekt" (dn.no 01.02.19). Slike tanker begrenser kvinners muligheter, og det er ødeleggende for likestillingen i samfunnet, men skal vi oppriktig si at alle minoriteter tenker slik? Det er nettopp det denne loven gjør. Når alt skal kvantifiseres inn i såkalte "frihets- og likhetsrammer" gis det faktisk ikke mer frihet, men mindre. Problemet med likestilling og permisjonstid oppstår når man tar utgangspunkt i at mor og far er like, men også når for eksempel politikere tar utgangspunkt i at minoritetsfamilier "truer" likestillingen i samfunnet og at en derfor må lage regler og legge føringer til hvordan permisjonen skal deles. Dette blir isteden veldig diskriminerende. Sett heller av mer ressurser til de som har mindre. Gi lovfestet likelønn som Islands likestillingsminister har gjort. Hvorfor skal man knytte likestilling til en tanke om at alle skal være like? Fordi det er politisk korrekt? Frihet handler om reelle frie valg, også i forhold til sosiale normer.
Likestilling bør være å gi muligheter til å være fri og velge selv, fremfor å bli fastlåst i politiske rammer. Det er ikke mulig å likestille fødsel, eller amming. Sørg heller for at familieliv blir attraktivt, moderne kvinner i et likestilt samfunn vil faktisk ha forhold som tilrettelegger for graviditet, fødsel, barseltid og familieliv mer enn det gjør i dag. Mange kvinner ville nok valgt å ha far hjemme mer den første perioden, sammen. Foreldre skulle ikke behøve å arbeide 8-timers dager 100 prosent i småbarnsfasen, ikke begge. Sørg for at ingen blir fattige av å bli gravide, eller foreldre. Det er tross alt barna vi er her for, så la oss gi det beste til dem! Og dermed vil også Erna kanskje få sitt ønske oppfylt; flere barn.