Kultur

Likestilling i skolen

Mange kommuner og skoler nedprioriterer verdier, lærestoff og aktiviteter som kan fremme elevenes bevissthet om likestilling. Hvorfor? Hva kan gjøres?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

En ny forskningsrapport om likestilling gir Oslo-skolen stryk – slik Dagsavisen dokumenterer 22.10. Kunnskaper, holdninger og aktiviteter knyttet til kjønnsroller og likestilling er undersøkt i 749 skoler. Oslo-skolen skårer på bånn i kunnskap om den nasjonale handlingsplanen for likestilling i barnehage og skole. Oslo er også dårligst når det gjelder integrering av likestilling i undervisningen, f.eks. «regne med» kjønnsroller og likestilling i matematikk eller lese skjønn- og faglitteratur og lage egne tekster som handler om slike emner.

Kunnskapsdepartementets handlingsplan for likestilling gjaldt perioden 2008-2010. Statssekretær Lisbet Rugtvedt varsler ikke ny handlingsplan, men departementet vil bidra til å spre gode ideer og erfaringer. «Hver enkelt kommune må ta ansvar», sier hun. «Lar vi være å sette likestilling på dagsorden, risikerer vi tilbakeslag.» Men problemet er jo dels at «det store vi» – altså de overordnete nasjonale myndighetene – ikke har satt likestilling som eget punkt på dagsorden siden 1980-åra. Dagsorden, i betydningen det mest konkrete og styrende dokument for lærernes undervisning, er de nasjonale læreplanene for skolens obligatoriske fag, og særlig hovedmomentene og kompetansemålene i fagene.

Vekten på likestilling i opplæringslovens formålsparagraf, handlingsplaner for likestilling og idé- og erfaringsspredning er vel og bra. Men som styringssignaler fra skolens dagsorden kan de betraktes som punkter under «Eventuelt». Hovedpunktene på skolens dagsorden, det skoleledere og lærere stort sett fyller tiden med, er knyttet til fagplanenes innhold, eventuelt til skarpe og entydige styringssignaler fra overordnete deler av læreplanen. Mønsterplanene fra 1974 og 1987 hadde langt fyldigere omtale av skolens arbeid med kjønnsroller og likestilling enn det senere læreplaner fikk. Dessuten ble skolens forpliktelser mer presist beskrevet, bl.a. ved å understreke at «en forutsetning for reell likestilling mellom kjønnene er økonomisk uavhengighet». Denne setningen ble fjernet da L97 ble laget, trass i høringsprotester fra bl.a. lærer- og likestillingsorganisasjoner. Det samme gjentok seg da Kunnskapsløftets læreplaner ble laget. Og verken L97 eller L06 tok med seg følgende viktige prinsipielle formuleringer fra tidligere læreplaner: «Foreldrene må bli informert om årsakene til at skolen legger så stor vekt på likestillingsspørsmål, slik at de uten hensyn til den arbeidsfordelingen de selv har valgt, forstår betydningen av at slike spørsmål blir behandlet.» Dette må da fortsatt være viktige utfordringer, ikke minst i Oslo-skolen?

Mange forskere har dokumentert hvordan kjønnsroller og likestilling, både som tema og perspektiv, både i enkelte fag og som tverrfaglige utfordringer, er blitt svekket i de siste læreplanene for grunnskolen. Bevisst svekket – for det har jo ikke manglet på protester. Siste kapittel i denne historien er mangelen på likestillingsperspektiv i de nye nasjonale fagplanene for grunnskolelærerutdanningen. Disse ble presset gjennom i rekordfart, uten høringsrunde i fagmiljøene, og innført denne høsten. Kvaliteten er blitt deretter, bl.a. når det gjelder vekt på likestilling mellom kjønnene. For eksempel kunne vi vente at de til sammen åtte læreplansidene om samfunnsfag fra 1. til 10. klasse hadde med noe stoff om kjønnsroller og likestilling. Men nei: temaet finnes overhodet ikke. Ikke engang i samfunnsfag, som inneholdersom , er likestilling nevnt i den åtte siders fagplanen. Hverken som historisk emne, eller som aktuelt og utfordrende perspektiv.

Kjønnsrollene i åtte leseverk i barneskolen ble undersøkt i 1971. Menn ble i disse bøkene plassert i 43 ulike yrker. Kvinner i sju: husmor, butikkdame, budeie, bondekone, torgkone, lærer og sykepleier. Lærebøkene i samfunnskunnskap fra slutten av 1960-tallet kunne inneholde slike avsnitt. «På mors arbeidsplass i hjemmet er det kommet mange maskiner og mye nyttig utstyr som gjør arbeidet hennes lettere.» «Jentene passer yngre søsken, de hjelper mor på kjøkkenet eller i vaskekjelleren, og de liker å få pynte stua til far kommer hjem.» Er disse tidsbildene fra lesebøker og lærebøker i samfunnsfag fortsatt gyldige? Både ja og nei. Kvinner har f.eks. i noe større grad gått inn i tradisjonelle mannsyrker. Men: menn har i svært liten grad gått inn i tradisjonelle kvinneyrker, blant annet på grunn av lav lønn. Samtidig har vi fått langt flere kvinner inn i politisk lederskap, noen også som næringslivsledere. Og i den norske statskirken har det skjedd store ting: fra den omstridte ordinasjon av Norges første kvinnelige prest i 1961 til dagens fire kvinnelige biskoper.

Utfordringene i skolen og i lærerutdanningen dreier seg om å ta fatt i både kunnskaper, holdninger og ferdigheter som gjelder likestilling. Altså en opplæring om, for og til likestilling. Hvis myndighetene vil styrke dette arbeidet, både i skolefagene og i lærerstudentenes pedagogiske teori og praksis, må de langt mer forpliktende enn nå skrive dette inn i de mest konkrete og styrende læreplandokumentene, altså i selve fagplanene. Det har de ikke gjort på flere tiår. I stedet har de nøyd seg med generelle, og derfor ofte uforpliktende, formuleringer i læreplanenes generelle deler, i handlingsplaner og i festtaler og politisk korrekte intervjuer. Kanskje ikke så rart at skoleledere og lærere har merket seg dette – og derfor ikke prioriterer læring for mer likestilling?

Mer fra: Kultur