Sakte demrer det for deler av Høyres stortingsgruppe at stortingspresident Olemic Thommessen (H) er feil mann på presidentplassen. Han burde aldri blitt gjenvalgt i fjor høst. Den gangen var det bare Michael Tetzschner, med sin forståelse for god parlamentarisk skikk og bruk, som advarte mot Thommessen i Høyres gruppe. I dag er det flere i Høyre som innser at Michael Tetzschner så rett allerede i fjor.
Det blir ikke ro rundt Stortingets byggeskandale før Thommesen har forsvunnet fra presidentplassen og dermed fratatt jobben som byggherre. Han er ganske enkelt ikke rette person til å føre skandaleprosjektet i Prinsens gate til en avslutning. Tida fra 20. desember da han forsikret Stortinget om at budsjettet ville holde, til 15. februar da prosjektet sprakk med nye 500 millioner, er en sammenhengende bevisførsel for mannens inkompetanse i byggesaken. Dagen før han skulle holde sin redegjørelse for Stortinget var det møte i planleggingsgruppa for prosjektet. Der ble det opplyst at det antakelig ville komme en ny sprekk. Thommessen fikk ikke med seg det. Han var ikke til stede.
Det er formildende, men ikke frikjennende, at han tok en jobb han aldri skulle ha tatt, nemlig å være byggherre for et teknisk og økonomisk uhyre komplisert prosjekt. Det er et faktum at det omtrent er umulig å avslutte et gravearbeid i Oslo sentrum på budsjett i tide. Det eneste som går fort når det graves i Oslo er taksameteret. Entreprenører og leverandører skriver faktura med gaffel. Det er jo en grunn til at Oslo sentrum i generasjoner har sett ut som en eneste stor byggeplass.
Det er likevel ikke til å fatte at et oppussingsarbeid på et bygg i Prinsens gate som skulle koste 70 millioner i 2011, koster 2,3 milliarder sju år senere. Det er ikke sikkert at det blir sluttregningen. Klok av skade må vi anta at det kommer mer.
Byggeskandalen er blitt en snakkis blant folk. Stortinget står ikke høyt i kurs om dagen. Skandalen tærer på nasjonalforsamlingens omdømme. Det er sterkt beklagelig. Hvis velgerne mister tilliten til de folkevalgte, forvitrer demokratiet. Folk skjønner ikke, i alle fall ikke de jeg snakker med, hvorfor ikke Stortinget kvitter seg med byggherren. Topplederen i en hvilken som helst bedrift ville ha fått sparken på dagen hvis han hadde overskredet budsjettet med 300 prosent og dermed demonstrert for hele firmaet og alle kundene at han ikke hadde peiling på hva han drev med.
Nå er det urettferdig å stryke alle stortingsrepresentanter over en kam. Samtlige opposisjonspartier og Høyres Michael Tetzschner, motsatte seg gjenvalget av Thommesen som president. Han ble gjenvalgt fordi statsminister Erna Solberg holdt sin hånd over han. Dermed diltet Høyres gruppe, Frp, Venstre og KrF etter. Nå må det bli slutt på diltingen. Høyres gruppe bør forstå at Thommessen er blitt en så stor belastning for Stortinget og for Høyre at han ikke kan fortsette.
Det sitter tydeligvis langt inne for Erna Solberg å innse det. Solberg forsvarer seg med at Thommessen ikke er en sak for statsministeren. Tullprat. Erna Solberg er Høyres leder og har dermed hovedansvaret for partiets håndtering av problemet Thommessen. Hvis ikke Erna Solberg kan håndtere dobbeltrollen som statsminister og partileder, må hun velge bort en av rollene.
Fredag fikk Ap-leder Jonas Gahr Støre nok. Han ba Thommessen om å trekke seg. Det er ikke nødvendig å vente på stortingspresidentens forsvarstale i Stortinget tirsdag i neste uke og den videre behandlingen i finanskomiteen. Stortinget vet nok til å kvitte seg med Thommessen.
Nå venter vi bare på Knut Arild Hareide. KrF ba i fjor Høyre om å foreslå en annen kandidat til presidentjobben. KrF-leder Hareide fryktet hva som kunne komme. Hvis KrF gjør det klart at partiet ikke lenger kan støtte Olemic Thommessen som stortingspresident, er det ikke lenger flertall for han på Stortinget. Høyre må da komme opp med en annen kandidat. Hvis det har noen.