26-01-2018

"Levedyktige nasjonale bestander" - Et mysterium

Den 10. juli 1997 ble jeg beæret med en kommentar i selveste Aftenposten av en statssekretær i Miljøverndepartementet MD) som fant å måtte ta til orde mot det synspunkt at Norge ikke var forpliktet til å ha egne levedyktige bestander av rovdyr.

Bare et par uker tidligere hadde Stortinget med knapt flertall godkjent St.meld. nr 35 (1996-1997), dvs rovviltmelding nummer to. Og flertallets talsmenn og talskvinner hadde meget aktivt fremmet den fortolkning av Bernkonvensjonen at vi hadde slike forpliktelser - som begrunnelse for å opprette en ulvesone. Selveste saksordføreren sa blant annet:

"Hvordan Bernkonvensjonen skal forstås, har vært gjenstand for stor debatt under behandlingen av denne meldingen. Det er meg uforståelig hvordan Senterpartiet og Høyre klarer å tolke vekk Norges internasjonale ansvar for å bygge opp egne levedyktige bestander."

Statssekretær Orskaug skrev nå: "Bjørn Skåret hevder i Aftenposten 2.7. at det ikke er riktig at Norge  etter Bernkonvensjonen er forpliktet til å sikre levedyktige bestander av alle de store rovdyrene innenfor egne nasjonale grenser. Det er ikke riktig."

Fire år senere fant departementet selv ut at hele rovviltforvaltningen kunne komme i miskreditt dersom ikke en totalfredet ulveflokk i Stor-Elvdal ble tatt ut for å hindre ukontrollert vekst i bestanden. Men for ikke å bli stoppet av et søksmål fra verneorganisasjonene, hevdet de overfor retten at det var "den sør-skandinaviske bestanden" som ulvene måtte henføres til, og at dens overlevelse ikke var truet av uttaket. 

Hva så med forutsetningen fra 1997 om oppbygging av egne nasjonale bestander? Den hadde nå gjort sin tjeneste og kunne forlates - i hvert fall midlertidig. I rettsboka heter det:

"Det har av norske myndigheter eller lovgiver aldri vært forutsatt at det skal være en egen ulvestamme i Norge, eller at Norge har forpliktet seg til dette etter Bernkonvensjonen."

Dette har jeg nå funnet så sensasjonelt at jeg har bedt Statsministerens kontor formidle et spørsmål til Regjeringsadvokaten om hvordan dette synspunktet har kommet inn i verden. Men Statsministeren insisterer på at det er Klima- og miljødepartementet (KMD) som er rette instans til å svare på slike spørsmål. Og da blir svaret som en kunne vente:

"Klima- og miljødepartementet kan ikke svare for Oslo byretts vurderinger i 2001. Når det gjelder innholdet i begrepet "bestandens overlevelse", vil vi vise til det som er anført fra statens side i forbindelse med lisensjakt på ulv i 2017-2018, og hva tingretten har lagt til grunn for sine kjennelser....".

Dette er hva jeg kaller en avsporing. Det interessante er hvordan det i 2001 var mulig for det daværende MD å utlegge mindretallets fortolkning av 1997 som lovgivers og myndighetenes standpunkt.- og få retten med på det. 

Men i 2018, under statsråd Elvestuen, er man nok mer opptatt av å gi flertallsfortolkningen av 1997 en renessanse. Noen kommentar fra den nye statssekretæren til dette innlegget er derfor ikke å vente. 
 

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!