Nyheter

Lekser er skadelig for veldig mange barn

Lederteamet i STOPP LEKSER I SKOLEN Av Leif Rune Bjørgan, Runhild Dammen, Unni Elisabeth Fevang Tafjord, Gunnar Aarstein, Dora Thorhallsdottir, Kjell Horn, Anna Fjellbo, Anne Holone og Thea Ann Charlott Wold

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Lederteamet i STOPP LEKSER I SKOLEN ber politikerne på stortinget om å forby overtidsarbeidet for barn etter skoletid.

Opphavet til lekser i Norge er fra den tiden da man hadde omgangsskole og lærerne reiste rundt fra bygd til bygd. Elevene fikk da oppgaver å arbeide med i de ukene det ikke var skole i deres bygd.

Fenomenet lekser har blitt videreført etter at omgangsskolen ble erstattet av det nåværende grunnskolesystemet. Skolens timetall utvides stadig, men leksene har bestått. Hvorfor?

Barnas arbeidsplass

Skolen er barnas arbeidsplass, hvor de er forpliktet å være i 10-13 år, uten nevneverdig mulighet til å påvirke egen arbeidsdag eller skifte skole dersom de mistrives. Etter endt arbeidstid har elevene krav på fritid, det er ikke bare et krav, men også en menneskerett ifølge Barnekonvensjonen som Norge har forpliktet seg til.

Artikkel 31 i Barnekonvensjonen sier at barna har rett til å ha en fritid som de kan bruke til hva de vil. De har krav på å hvile seg, og ha tid til å leke. Samtidig skal de få lov til å oppleve kunst og kultur som teater, film, utstillinger og til å lese bøker.

Barna skal også få være kreative og skape ting selv.

Det finnes ingen hjemmel for å gi hjemmelekser i et eneste formelt styringsdokument, i loven eller forskriftene.

Når skolen velger å pålegge elevene hjemmelekser, må det ses som pålagt overtid som kan stride med Barnekonvensjonen, og sette press på foreldrenes innfrielse av Barneloven.

Kommunal omsorg?

Det blir faktisk veldig spesielt når en institusjon som skal yte kommunal omsorg, fremme trivsel, helse og læring etter Opplæringsloven samtidig pålegger barna overtidsarbeid, som kan gi enkelte elever helseplager.

Forskning har vist at lekser kan skape helseproblemer som stress, angst og depresjon i alle skoletrinn. Skolevegring starter allerede i tidlige klassetrinn for de barna som starter skoledagene med påført dårlig samvittighet og skamfølelse dersom de ikke har fått gjort leksene.

Det er bred enighet om at de yngste guttene i første klasse får en ekstra utfordring når overtidsarbeidet starter i en alder av fem år. Det har også blitt større fokus på «de flinke jentene» på ungdomsskolen som utsettes for et altfor høyt press. Leksene er en av årsakene til psykiske lidelser hos unge jenter og en grunn til at mange ungdommer faller fra i skolen.

Hva med å la barna og ungdommene få slippe å jobbe overtid, slik at de får tid til å fordøye hva de har lært i løpet av dagen og møte uthvilt og uten dårlig samvittighet til en ny dag - full av nye muligheter.

Mer fra: Nyheter