Debatt

Leker detektiv på Facebook

UDI og UNE driver uvettig og ukritisk bruk av sosiale kanaler.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Aftenposten publiserte 12. juli en lengre reportasje om utlendingsmyndighetenes bruk av Facebook og sosiale medier for å «avdekke usannheter i utlendingssaker», hvor det blant annet står at det er utviklet nye retningslinjer for dette i UDI. Retningslinjene er unntatt offentlighet.

Jeg har jobbet med utlendingsrett i mange år, og den siste tiden har det kommet mange skremmende eksempler på uvettig og ukritisk bruk av Facebook hos UDI og UNE. Jeg tør påstå at en uforholdsmessig stor del av arbeidstiden i utlendingssaker nå går med til å kommentere Facebook.

I Aftenpostens artikkel står det at «Avdelingsdirektøren (i UDI) understreker at man i alle saker lar utlendingen få mulighet til å uttale seg og komme med alternative forklaringer om UDIs sosiale medier-funn før det fattes vedtak om tilbakekall.» Man skulle tro at dette da gjelder alle saker, også asylsaker. Man skulle også tro at norske myndighetene visste at ikke alt på Facebook er fakta. Det ser de ikke ut til å vite. Her er noen konkrete eksempler fra den siste tiden:

Reise fra en ikkeeksisterende flyplass

En irakisk asylsøker tok kontakt etter at UDI hadde avslått søknaden hans om asyl. En viktig del av vurderingen, var at UDI mente han ikke hadde snakket sant om fluktruten ut av Irak. Selv hadde han forklart at han reiste ut via flyplassen i Baghdad. UDI sjekket Facebook, og i saksdokumentene er det et facebookutklipp hvor det står «Airport terminal, Karbala, Iraq.», vel å merke etter automatisk facebookoversetting fra arabisk. På kartet i samme facebookutklipp i UDIs saksdokumenter, står det «Baghdad international airport». Likevel konkluderer UNE med at mannen måtte ha løyet fordi de står Karbala på Facebook. UDI skrev: «At du har sjekket inn på Karbala internasjonale flyplass (dato), samme dag som du opplyser å ha forlatt Irak, gjør at vi mener din forklaring om hvordan du reiste ut av Irak ikke er troverdig.»

Som om det ikke var nok med kartet som viser at flyplassen mannen var facebooksjekket inn på var i Baghdad, viser et enkelt googlesøk dessuten at det ikke er noen flyplass i Karbala. De bygger riktignok en flyplass i Karbala nå som det kanskje er mulig å fly fra om noen år.

Mannen selv forklarer at det hele dreide seg om en kafe på flyplassen i Baghdad med Karbala i navnet, men UDI mener altså at han har flydd fra en ikkeeksisterende flyplass i Karbala som på kartet ligger i Baghdad, for det står det på Facebook.

Som det står i Aftenposten 12. juli: «En stedsinnsjekking eller en selfie på Facebook kan rasere en tilsynelatende troverdig asylhistorie.». Med andre ord, en feilaktig facebookinnsjekking kan føre til avslag på asyl.

Dette er mildt sagt problematisk som eksempelet over viser. Dessverre er historien langt fra unik.

Pådyttet «språkkunnskaper»

En annen ung asylsøker oppsøkte hjelp etter avslag fra UDI. Saken ble klagd inn til UNE, som igjen avslo saken, men denne gangen med en helt annen begrunnelse enn UDI. UNE hadde nemlig sjekket Facebook dagen før de fattet vedtak, og ikke gitt noen anledning til å kommentere det UNE hadde funnet. Gutten det gjelder hadde i sin tid fått hjelp av noen venner til å opprette facebookprofil, og da hadde de lagt til et språk som ikke er hans morsmål. Alle ting han senere har delt på Facebook er på morsmålet hans eller norsk. UNE konkluderte likevel med at dette skapte så stor tvil om hans nasjonalitet at de ikke kunne behandle asylanførslene og avslo saken.

Eller hva med familien som nå risikerer å få tilbakekalt oppholdstillatelse og bli kastet ut av landet på bakgrunn av at den da 12–13 år gamle sønnen i familien hadde delt oppdateringer om internasjonal fotball på Facebook. UDI mener derfor at familien må ha oppholdt seg på andre steder enn det de har forklart for UDI. Eksemplene er flere enn dette og altfor mange.

Med Facebook rundt om i verden

Det burde være ganske elementær kunnskap at ikke alt som ligger på Facebook stemmer med virkeligheten. UDI bruker innsjekking på steder som bevis. Av nysgjerrighet sjekket jeg hvor det står at jeg har vært på Facebook, og jeg har slett ikke vært alle stedene som står der. Dette kommer ganske enkelt av at alle facebook-«venner» kan tagge hvem de vil, hvor som helst og når som helst, uten faktisk å være der. Selv hadde jeg vært i Oslo hele dagen, men ifølge Facebook hadde jeg vært i Strasbourg sammen med en god kollega som også hadde befunnet seg i Oslo. Selv hadde jeg ikke lagt ut noe på Facebook – andre kan gjøre det for deg

Det hender også at folk bruker humor på Facebook, slik som en god venn av meg som ifølge Facebook kommer fra Oslo i Sør-Afrika. Godt han ikke er asylsøker, da ville han etter alt å dømme blitt stemplet med «svekket troverdighet» av UDI, særlig med tanke på at han har skrytt på seg noen jobber med morsomme titler som han aldri har hatt.

Og hvor mange har ikke skrytt på seg ting på Facebook som ikke stemmer med virkeligheten, det være seg manipulerte bilder, fine titler, eksotiske reisemål etc. På Facebook kan jeg være på en luksusferie på andre siden av jorden på null komme niks.

Det angår oss alle

Når ble det opplest og vedtatt at Facebook skulle være en kontrakt om frivillig overvåking fra myndighetene hvor de forutsetter at alt som legges ut der skal være 100 % sant og kunne tolkes ordrett?

Og for de som tenker at «dette angår ikke meg, men bare de som har saker hos UDI og UNE»: Det er ikke bare utlendingsmyndighetene som bruker Facebook, men også andre offentlige instanser som for eksempel Nav. Dette angår oss alle, og det er all grunn til å bli skremt og tenke seg godt om før neste statusoppdatering.

Enn så lenge må det i det minste foretas en grundig revisjon av UDIs og UNEs bruk av Facebook for å avslå saker, som ofte har avgjørende betydning for de menneskene det gjelder. I tillegg burde retningslinjene offentligjøres. Jeg sitter fortsatt med saker som har ligget både år og dag på vent hos utlendingsmyndighetene. De kunne bruke tiden sin på å få ned køene fremfor å leke detektiv på Facebook.

Mer fra: Debatt